7 Fordeler Og Ulemper Med Metrisk System
det metriske systemet brukes over hele verden med unntak Av Usa og noen få andre land. Det metriske systemet blir vedtatt I Usa, og derfor er det en god tid å utforske sine fordeler og ulemper.
Proffene Av Metriske Systemet
1. Konvertering av enheter, høyere til lavere og omvendt, gjøres enkelt ved bruk av desimaler. Man trenger ikke et konverteringsverktøy, man trenger ikke et diagram eller være behendig i matte for å konvertere millimeter til meter eller liter til kiloliter. Man kan bare flytte desimaljusteringen for nuller og den mindre eller høyere enheten vil bli oppnådd. 1 kilometer kan lett bringes ned til 1000 meter. 1 meter er 100 centimeter eller 1000 millimeter. 1 centimeter er 10 millimeter og fremover. Det er alt en enkel bytte av nuller i samme enhet.
2. Alle enheter i metriske systemet er sømløst forbundet med klar indikasjon på hva slags verdi den har. Kilo betyr tusen. Enhver enhet som har kilo som prefiks er tusen ganger basen. Hvis meter er basenheten som er festet til 1, er kilometer 1000 meter. På samme måte er prefikset ‘centi’ en tiendedel av basisenheten. Så centimeter er 1/10 av meter og centiliter er 1/10. Du kan referere til alle prefikser, som milli, deci og deca blant andre der du ville lett bli kjent med tilsvarende verdi i forhold til baseenheten.
3. Metriske systemet tillater enheter å være svært presis. La oss anta et scenario der et rack av lam faller bare kort av 1 kilo. Man trenger ikke å bruke 1 kilo eller kg. Man kan bruke gram og være så presis som man må være. Hvis enheten gram ikke er uklanderlig nøyaktig og situasjonen garanterer mer presisjon, kan man bruke milligram. Det metriske systemet lar deg gå så høyt som du praktisk talt trenger og så lite som du må.
4. Det metriske systemet er den enkleste form for måling som finnes. DET er derfor SI-metriske systemet bruker kilometer og ikke meter. Det er enkelt å bruke meter og kilometer i stedet for meter, hektar og hektar. Enkelheten i det metriske systemet sikrer at det ikke er forvirring. Det er også det internasjonalt aksepterte og brukte systemet, det er ikke rom for tvetydighet eller variasjoner. Det er en følelse av likhet og ensartethet.
Ulempene Med Metriske Systemet
1. Det metriske systemet virker logisk og praktisk, men i virkeligheten virker det ikke så nyttig. Sjelden bruker man noen målestokk hjemme eller til og med på kontoret. Butikker og produsenter kan alltid bruke skalaer til å måle, men når du må lage mat eller veie noe, er det ikke alltid lett å vite hvor mye du trenger. Hvis du skiver løk hjemme eller gjør deig, hvordan vet du hvor mange løk du må ta eller hvor mye mel du bør bruke basert på metriske systemet. Man kan ikke måle 200 gram uten en skala. Dette er et problem med andre enheter også, i motsetning til hvordan menneskelige skalamålinger hadde oppstått som med kopp, fot eller tommel.
2. Det metriske systemet er ganske stort. Det er litt for bredt varierte for effektiv bruk i virkeligheten. Det metriske systemet fungerer fint når du jobber med matte eller vitenskap i teori eller på papir. Det hjelper egentlig ikke at en baseenhet er gram og den etterfølgende høyere enheten er kilo som er tusen ganger i verdi. Det er 1 gram som egentlig er litt salt på fingertoppen, og da har du 1 kilo som er vekten av en hel vårkylling. Det er ingen enhet i mellomtiden. Dette skaper et stort utvalg. Selv om produsenter og skalaer har gjort det enklere, men det er mye som kan falle inn i dette området og være ganske forvirrende.
3. Det metriske systemet har noen ganske sjarmerende navn eller prefikser. Liter og meter er ikke problemer, men deca, deci, milli og centi er noe arbeid for tungen. Tenk deg å uttale milliliter, millimeter, centimeter, deciliter, dekameter og centiliter. For de som har vokst opp med å studere metriske systemet og dets prefikser, kan det ha blitt vant nå, men de som ikke har noen eksponering, vil slite, i hvert fall i utgangspunktet.
4. Det metriske systemet er også kritisert for å være for vitenskapelig og vilkårlig som et resultat i den virkelige verden. Vurder hvilken meter som er: det er avstanden som er reist av lys i vakuum i en tid på 1⁄299,792,458 av et sekund. Dette kan ikke være relevant for de som bare ser på emballasje eller målinger, men når du trenger å gå dypere disse kompleksiteten vil komme i forgrunnen. Vilkårligheten er sterk når du vurderer tid. 1 sekund er baseenheten, 1 minutt er 60 sekunder, 1 dekasekund er 100 sekunder, så det er 1 minutt og 40 sekunder, kilosekund er 10.000 sekunder, men det er ikke 1000 minutter, i stedet er det 2 timer 46 minutter og 40 sekunder.