Bookshelf

Bakgrunn

Levorphanol (lee vor’ fa nol) er et helsyntetisk opioid som har full agonistaktivitet til den µ typen opiatreseptorer som finnes i sentralnervesystemet, men også i hjerte, lunger, tarm og hud. Levorphanol har også aktivitet mot κ og δ opioidreseptorer. Inngrep av opiatreseptorene resulterer i inhibering av intracellulær adenylatcyklase, reduksjon i kalsiumtilstrømning og hyperpolarisering av nevroner med undertrykkelse av handlingspotensialer. Disse handlingene fører til typiske analgetiske effekter av opioider. Levorfanol er lik morfin i effekt, men er 4 til 8 ganger så potent og noe lengre virkende. Levorphanol er den levo-rotatoriske versjonen av morphinan, moderdrogen og prototypen av mange opioider og hemmere AV NMDA-reseptoren (morphinans). Levorphanol ble først godkjent for Bruk I Usa i 1953. Indikasjoner er for moderat til alvorlig smerte som ikke reagerer på nonnarkotisk analgesi og for perioperativ sedasjon og analgesi. Det er tilgjengelig i tabletter på 2 mg og som en løsning for intravenøs eller intramuskulær injeksjon i konsentrasjoner på 2 mg/mL generisk Og Under merkenavnet Levo-dromoran. Typiske doser er 2 mg oralt hver 6 til 8 timer og 1 til 2 mg parenteralt hver 3 til 6 timer, etter behov. Bivirkninger inkluderer sedasjon, respirasjonsdepresjon, forvirring, eufori, agitasjon, kløe, svette, abdominal oppblåsthet, kvalme, oppkast og forstoppelse, bivirkninger som er typiske for opioider. Levorfanol er et kontrollert stoff og er klassifisert SOM Et Schedule II-stoff, noe som indikerer at det har medisinsk nytte, men også et høyt potensial for fysisk OG psykologisk avhengighet og misbruk.