Er Endolymfatisk Sac Kirurgi Gunstig For Meniere ‘ S Sykdom?
LITTERATURGJENNOMGANG
det har vært få randomiserte kontrollerte studier (rct) for å vurdere EFFEKTEN AV ESS. Pullens et al. fant to RCT som involverte totalt 59 pasienter og publiserte funnene i En Cochrane-Gjennomgang i 2013. I en rettssak Bretlau et al. sammenlignet endolymphatic sac shunts til en enkel mastoidektomi i en dobbeltblindet studie som hadde en oppfølgingsperiode på 9 år. Det var ingen signifikant forskjell i symptomforbedring mellom ESS-gruppen og placebogruppen, og det var heller ingen rapporterte komplikasjoner eller bivirkninger for noen av gruppene. Den aktive operasjonsgruppen hadde forbedret hørsel sammenlignet med preoperativt mens placebogruppen ikke gjorde det. Rettssaken Av Thomsen et al. sammenlignet endolymphatic sac shunts til myringotomy og grommet, og denne studien var dobbeltblind til like før intervensjonen. Oppfølgingsperioden var 1 år, og de fant heller ingen signifikant forskjell i symptomforbedring mellom ESS og placebogruppen. De to gruppene hadde ingen forskjell i hørsel før eller etter operasjonen, men en pasient hadde anacusis og et annet alvorlig sensorineuralt hørselstap etter ESS. Det har vært betydelig kritikk av disse studiene, statistiske metoder, og funn, Men Pullens et al. konkluderte med at det var en 70% samlet forbedring i pasientsymptomer for begge studiene uansett hvilken intervensjon som ble utført, noe som er i samsvar med den sterke placebo-effekten som er karakteristisk for denne lidelsen. Forfatterens konklusjoner av gjennomgangen inkluderte muligheten for at enhver intervensjon, kirurgisk eller ikke-kirurgisk, kunne ha en gunstig effekt på sykdommen. Bevisene i disse forsøkene var utilstrekkelige for å støtte en gunstig effekt AV ESS i MENIERE ‘s sykdom, og ytterligere RCT ville være nyttig for å evaluere eventuelle kirurgiske inngrep For Meniere’ s.2
En 2015 systematisk gjennomgang Av Lim et al. inkludert analyse av 11 studier; disse inkluderte en RCT, to kontrollerte studier og åtte enkeltarmede kohortstudier. Disse studiene inkluderte ulike TYPER ESS: enkel dekompresjon med eller uten ballong, innsetting av shunt, og ablasjon av sac. Oppfølgingen varierte fra 12 måneder til 13,5 år, og to studier rapporterte resultater med mindre enn 2 års oppfølging. Totalt sett hadde 68% til 90% av pasientene som gjennomgikk ESS betydelig forbedring for å fullføre symptomene. Fire tilfeller av anacusis ble rapportert for 2287 pasienter. Hørselen ble rapportert stabil eller forbedret hos 35% til 83% etter ESS. En studie viste signifikant forbedring av vertigo og hørsel FOR ESS (62%) sammenlignet med intratympanisk gentamicin injeksjon (56%). Konklusjonen var lavt NIVÅ III bevis for å støtte bruken av ESS i behandling Av meniere ‘ s sykdom. Det var bekymring for confounding på grunn av placebo effekt og naturlig sykdomsprogresjon. Anbefalingen var for større, dobbeltblinde Rcter.3
Sood et al. utført en systematisk oversikt og meta analyse for sac dekompresjon og mastoid shunt plassering med eller uten silastic. De analyserte 36 artikler og brukte vertigo kontroll og hørselsvern som endepunkter for kort (<12 måneder) og lang (>24 måneder)–langsiktig oppfølging. De fant at minst 75% av pasientene som mislyktes med medisinsk behandling, oppnådde vertigokontroll på kort og lang sikt med ESS som inkluderte dekompresjon alene eller med shuntplassering. Langsiktig analyse av 22 artikler med 1,419 pasienter hadde 64% til 80% stabil til forbedrede hørselsresultater. De to prosedyrene ga tilsvarende grad av svimmelhetssuksess, men bruk av silastic hadde betydelig dårligere hørsel.1
Chung et al. studerte histologi fra 15 temporale bein fra ESS-pasienter. Endolymfatiske hydrops ble funnet i alle tilfeller. Åtte av de 15 pasientene rapporterte lindring fra svimmelhet etter operasjonen. Fem ble funnet å ikke ha sac utsatt og fire av dem hadde symptomlindring. Fire av åtte pasienter hadde lindring fra svimmelhet når sac ble utsatt, men shunt klarte ikke å nå lumen. To tilfeller ble funnet å ha en shunt i lumen, men ingen av pasientene hadde rapportert vertigo kontroll. Selv om over halvparten av pasientene rapporterte symptomkontroll, var det ingen histopatologiske bevis som mekanismen ble forklart med.4
Kato et al. utviklet Et Spørreskjema Om Meniere ‘ S Disease Outcomes. Denne pilotstudien vurderte kvalitetsendringer hos pasienter som gjennomgikk ESS for Meniere ‘ s sykdom. Det var 159 svar, og de fant en signifikant forbedring i livskvaliteten for 87% av pasientene. De konkluderte med at dette spørreskjemaet kunne brukes til å vurdere livskvalitet endringer for Noen meniere sykdom intervensjon.5