Hyperbaton

separasjon av sammenhengende ord for vekt eller effekt er mulig i mye større grad i svært bøyde språk, hvor setningens betydning ikke er avhengig av ordrekkefølge. På Latin og Gammelgresk er effekten av hyperbaton ofte å understreke det første ordet. Det har blitt kalt «kanskje den mest distinctively fremmed funksjon av latinske ord orden.»Donatus, i hans verk om tropes, inkluderer under hyperbaton fem varianter: hysterologia, katastrofe (som begrepet hyperbaton er noen ganger brukt løst som et synonym), parentes, tmesis, og synchysis.

GreekEdit

• ὑφ’ ἑνὸς τοιαῦτα πέπονθεν ἡ Ἑλλὰς ἀνθρώπου (huph’ henòs toiaûta péponthen hē Hellàs anthrṓpou) (Demosthenes 18.158)

«Hellas har lidd slike ting i hendene på bare en person»

I eksempelet ovenfor, som er guds ord «(bare) en», henos, oppstår i vanlig sted etter preposisjonen «i hendene på» (hupo), men «person» (anthrōpou) er unaturlig forsinket, noe som gir vekt til «bare en.»

• πρός σε γονάτων (pr ④s se gon@tō) (forekommer flere ganger i euripides)

«du ved knærne»

her deler ordet «du» (se) preposisjonen «med» fra dens objekt «knær.»

• τίνα ἔχει δύναμιν; (tí é) (Platon, Republikk 358b)

» Hvilken makt har den?»

New Testament GreekEdit

Hyperbaton er også vanlig I New Testament gresk, for eksempel:

• οὗτος ὁ ἄνθρωπος πολλὰ ποιεῖ σημεῖα (hoûtos jeg ánthrōpos pollà poieî sēmeîa) (John 11:47)

«Denne mannen er å utføre mange tegn» (ikke bare noen få)

• διὰ men ἐγγὺς εἶναι Ἰερουσαλὴμ αὐτόν (dià ked engùs eînai Ierousalḕm autón) (Lukas 19:11)

«på grunn av at han var nær Jerusalem» (ikke langt)

• ἴδετε πηλίκοις vil selv ἔγραψα den ἐμῇ hånd (ídete pēlíkois humîn grámmasin égrapsa têi emêi kheirí) (Paul, Galaterbrevet 6:11)

«Se, jeg har skrevet til deg med store bokstaver i min egen hånd» (ikke for små)

• elendig I. a (talaípōros egṑ ánthrōpos) (Paulus i Romerne 7:24)

«jeg (er) en elendig mann» (ikke en heldig)

i alle disse eksemplene og andre i Det Nye Testamente er det første ordet i hyperbaton et adjektiv eller adverb som understrekes ved å være skilt fra følgende substantiv. Det separerende ordet kan være et verb, substantiv eller pronomen.

LatinEdit

ProseEdit

i Latin hyperbaton er hyppig funnet, både i prosa og vers. Følgende eksempler kommer fra prosaforfattere. Ofte er det en underforstått kontrast mellom det første ordet av hyperbaton og dets motsatte:

• meo tu epistulam dedisti servo? (Plautus, Pseudolus 1203)

» du ga brevet til min slave (dvs. ikke din egen)?»

• duas a te accepi epistler heri (Cicero, Att. , 14.2.1)

«jeg mottok to brev (duas epistulas) fra deg i går» (ikke bare en).

• hae permanserunt aquae dør complures. (Cæsar, B. C.) 1.50.1):

«denne gangen flommen (hae aquae) varte (permanserunt) flere dager» (i motsetning til den tidligere).

• dårlig sic dør (Cicero, Att. 5.1.3)

«så (passerte) den dagen (ille dør)» (i motsetning til den følgende).

noen ganger understreker hyperbaton bare adjektivet:

• pro ingen itaque victoria id fuit plebi. (Livius 4.54.6)

«folket så derfor dette som en enorm seier.»

• magnam enim secum pecuniam portabat (Nepos, Hannibal), 9.2)

» for (enim) han bar en stor sum penger (magnam pecuniam) med ham (secum)».

• magno cum fremitu et clamore (Cicero, Til Atticus, 2.19.2)

«med (cum) mye brøl og rop»

det første ordet i hyperbaton kan også være et adverb, som i følgende eksempel:

• aeque vita iucunda (Cicero, De Finibus 4.30)

«et liv (vita) like behagelig (aeque Iucunda).

i alle eksemplene ovenfor kan det første ordet i hyperbaton sies å bli understreket. Følgende er annerledes, siden det ikke er vekt på sum «jeg er». I stedet oppnås effekten av vekt ved å reversere den forventede rekkefølgen ipse sum menus til sum ipse menus:

• sum enim ipse menus (Cicero, Ad Quintum fratrem) , 3.1.4)

«for jeg målte (sum mensus) det selv»

det er også mulig for substantivet å komme først («postmodifier hyperbaton»), som i det følgende:

• dies appetebat septimus (Caesar, B. G. 6.35.1)

«den syvende dag nærmet seg»

• Antonius legiones eduxit duas. (Cicero, ad Fam. 10.30.1)

«Antonius ledet ut to legioner.»

følgende selv har en dobbel hyperbaton:

• med ipse litteram Sokrates nullam reliquisset. (Cicero, de Orat. 3.60)

«Da Sokrates selv ikke forlot en eneste linje med skriving.»

• praeda potitus ingenti est (Livy 40.49.1)

«han tok besittelse av en enorm mengde booty».

en hyperbaton kan også brukes til å demonstrere et slags bilde vist i teksten:

• Hac i utramque partem disputatione habita » (Caesar, Bello Gallico 5.30)

«med tvisten blir holdt til hver side» (viser en eleganse til tvisten å være på hver side av akkusativ prepositional frase)

en annen slags hyperbaton er «genitiv hyperbaton», der et av ordene er i det genitive tilfellet:

• contionem advocat militum (Caesar, Bellum Civile 2.32)

» han innkalte til et møte med soldatene.»

I det følgende er en genitiv hyperbaton og en adjektiv hyperbaton interleaved:

• magnus omnium incessit timor animis (Cæsar Bellum Civile 2.29)

«Stor frykt (magnus timor) overvant sinnene til dem alle (omnium animis).»

En annen type hyperbaton (Kalt» konjunkt hyperbaton » Av Devine Og Stephens) er funnet når en setning som består av to ord sammen med et («og») er adskilt av et annet ord:

• Aspendus, vetus oppidum et nobile (Cicero, Verr. 2.1.53)

«Aspendus, en gammel by, og en edel en».

• Faesulas inter Arretiumque (Livius), 22.3.3)

«Mellom Faesulae og Arretium».

Poesirediger

i poesi, særlig poesi fra det 1. århundre f. kr. og framover, er hyperbaton svært vanlig; rundt 40% Av Horats adjektiver er adskilt fra deres substantiver.

ofte brukes to hyperbata i samme setning, som i følgende eksempel:

• quam Catullus unam / plus quam se atque suos amavit omnes (Catullus 58a)

«hvem alene (quam unam) Catullus elsket (amavit) mer enn seg selv og alle sine egne (suos omnes).»

ofte to substantiv setninger er interleaved i en dobbel hyperbaton:

• Saevae memorem Iunonis ob iram (Vergil, Æneiden), 1.5)

» på grunn av oppmerksom sinne (memorem iram) av grusom Juno (saevae Iunonis)».

• lurida terribiles miscent aconita novercae (Ovid, Metamorfoser) , 1.147)

«Fryktinngytende stemødre (terribiles novercae) bland uhyggelig aconites (lurida aconita).»

ovennevnte type, der to adjektiver etterfølges av et verb og deretter to substantiver i samme rekkefølge som adjektivene, blir ofte referert til som en «gylden linje».

i den følgende linjen er en konjunkthyperbaton blandet med et annet substantivfrase:

venator cursu canis et latratibus instat. «jakthunden (venator canis) truer ham med å løpe og bjeffe (cursu et latratibus).»

i andre tilfeller er en hyperbaton satt inn i en annen:

• i nova fert animus mutatas dicere formas / corpora (Ovid, Metamorphoses 1.1)

» min ånd fører meg til å fortelle om former transformert (mutatas formas) til nye legemer (nova corpora).»

• en litore silvis (Lucan 8.343)

» fra de Hyrkanske skogene (Hyrcanis silvis) og Fra Den Indiske kysten (Indo litore).»

i slike tilfeller kan plasseringen av to adjektiver sammen markere en kontrast mellom Dem, for eksempel i Den følgende setningen Fra Horace, hvor båtens skrøbelighet står i motsetning til havets grovhet:

• qui fragilem truci commisit pelago ratem (Horace, Odes, 1.3.10 f)

«som begikk en skjør båt (fragilem ratem) til grov sjø (truci pelago)»

Tilsvarende i eksemplet Fra Ovid under «transparent» er kontrastert med «tett»:

• et liquidum spisso secretvit ab aere caelum (Ovid, Metamorphoses 1.23)

«og han skilte den gjennomsiktige himmelen (liquidum caelum) fra den tette atmosfæren (spisso aere).»

vanligvis kommer adjektivet i en diskontinuerlig substantivfrase først, som i eksemplene ovenfor, men motsatt er også mulig:

• cristā tegit galea aurea rubrā (Virgil, Aeneid 9.50)

«og en gylden hjelm med et rødt kam (crista rubra) dekker ham.»

• silva lupus I Sabina (Horatius, Odes, 1.22)

«en ulv (lupus) (lurking) i Sabineskogen (silva Sabina).»

eksemplet ovenfor illustrerer et annet sporadisk trekk ved hyperbaton, siden ordet » ulv «(lupus) faktisk er inne i uttrykket «Sabineskog» (silva Sabina). Grato, Pyrrha, sub antro «Pyrrha, under en behagelig grotte», hvor Pyrrha er faktisk i en grotte; og i sitatet Fra Horace Odes 1.5 nedenfor er jenta omgitt av den grasiøse gutten, som igjen er omgitt av en overflod av roser:

• hvor mange gracilis te puer i rosa (Horace, Odes, 1.5)

«hva grasiøs gutt (gracilis puer) (omfavner) du (te) blant mange en rose (multa rosa)?»

Andre språkrediger

den klassiske typen hyperbaton finnes også I Slaviske språk som polsk:

• Pię Markowi kupili obraz

(vakker For Mark de kjøpte maleri) » de kjøpte et vakkert maleri For Mark.»

Visse betingelser er nødvendige For at hyperbaton skal være mulig på polsk: (1) Usammenhengende substantivfraser inneholder vanligvis bare en modifikator; (2) substantivet og modifikatoren må skilles med et verb (og ikke for eksempel av det indirekte objektet Markowi alene).

Lignende konstruksjoner finnes Også på andre språk, som russisk, latvisk og moderne gresk (som følgende eksempel kommer fra):