Mineralisering (soil science))

et konseptuelt syn På c sykling og n sykling under organisk materiale nedbrytning. Jordens mikrobielle befolkning frigjør eksoenzymer (1), som depolymeriserer det døde organiske stoffet (2). De mikrobielle nedbrytere assimilere monomerer (3) og enten mineralisere disse til uorganiske forbindelser som karbondioksid eller ammonium (4) eller bruke monomerer for deres biosyntetiske behov. N mineralisering fører til tap av ammonium til miljøet (5), men denne prosessen er bare relevant:N ratio. Ammonium fra miljøet kan immobiliseres dersom det døde organiske stoffet har et høyt C: N-forhold og dermed gir utilstrekkelig N (6). Den høye mikrobielle n-etterspørselen fører Til en retensjon Av N i det organiske stoffet og dermed til en reduksjon Av C: N-forholdet i løpet av dekomponering.

om nitrogen mineraliserer eller immobiliserer, avhenger av karbon-til-nitrogen-forholdet (C: N-forholdet) av det dekomponerende organiske stoffet. Generelt har organisk materiale som kontakter jord for lite nitrogen for å støtte de biosyntetiske behovene til den nedbrytende jordmikrobialpopulasjonen. Hvis c: N-forholdet til det dekomponerende organiske stoffet er over ca 30:1, kan de dekomponerende mikroberene absorbere nitrogen i mineralform som f. eks. ammonium eller nitrater. Dette mineralske nitrogen sies å være immobilisert. Dette kan redusere konsentrasjonen av uorganisk nitrogen i jorda, og dermed er nitrogenet ikke tilgjengelig for planter.

når karbondioksid frigjøres under genereringen av energi i dekomponering, en prosess som er denominert «katabolisme», reduseres C:N-forholdet mellom det organiske stoffet. Når c: N-forholdet er mindre enn circa 25:1, ytterligere dekomponering forårsaker mineralisering ved samtidig frigjøring av uorganisk nitrogen som ammonium. Når dekomponeringen av organisk materiale er fullført, legger det mineraliserte nitrogenet derfra til det som allerede er tilstede i jorda, og øker dermed det totale mineralske nitrogenet i jorda.