Navigasjon og service
Skjematisk diagram over en kokende vannreaktor (BWR)-kun tysk Kilde: Deutsches Atomforum E. V.
som trykkvannreaktorer tilhører kokende vannreaktorer (bwr) Til Utformingen av lys-vann-reaktor.
Sammenlignet Med trykkvannsreaktoren (pwr), er det et relativt lavt trykk i reaktortrykkbeholderen i kokende vannreaktoren (ca.70 bar, dermed omtrent halvparten så høy som I pwr).
kjølevannet strømmer gjennom reaktorkjernen fra bunn til topp, og tømmer varmen som produseres i drivstoffelementene. En del av den fordamper over reaktorkjernen ved omtrent 290°C (dampkuppel). Dampen som kommer opp, ledes direkte til turbinen, kjører den. Dette gjøres via damptørrere som skiller fuktigheten i dampen.
kjølevann system
Info: Lysvann reaktorer
forskjellen mellom de ulike reaktortypene er i kjølevæsken som brukes (vann, gass eller flytende metall) og moderatoren som brukes(et stoff som senker raske nøytroner, og dermed muliggjør og opprettholder kjedereaksjonen-termisk fisjon). Vann eller karbon i form av grafitt kan brukes som moderatorer.
Lysvannsreaktorer
i Dag brukes lysvannsreaktorer i Tyskland, som er de vanligste typene reaktorer som brukes over hele verden. Blant lysvannsreaktorer er trykkvannsreaktorer og kokende vannreaktorer. I lysvannreaktorer brukes normalt vann (lett vann) som kjølevæske. Samtidig fungerer vannet som moderator.
Et molekyl vann (H2O) består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Hvis begge hydrogenatomer (H) bare har en proton (positivt ladet modul) i kjernen, men ingen nøytron (uladet modul av kjernen), kalles kombinasjonen med oksygen «lett vann».
i tilfelle av «tungtvann», derimot, har begge hydrogenatomer i kjernen en proton og en nøytron hver. Disse hydrogenatomer kalles også deuterium-en isotop av hydrogen.
antallet protoner og nøytroner i kjernen bestemmer massenummeret til en kjerne. Hydrogenatomene i tungtvann viser en større masse (u≈2) enn hydrogenatomene i lettvann (u≈1).
den» brukte » dampen som har overført en stor del av sin energi til turbinen, avkjøles i kondensatoren ved hjelp av en annen krets (kjølevannssystem), kondenserer til vann igjen og mates tilbake til reaktorkjernen gjennom pumper.
Radioaktive materialer når turbin
rørledningene (hoveddampledninger og matevannslinjer) fører fra inneslutningen til krafthuset. Siden vanndampen kan inneholde radioaktive materialer, kan hovedstrømslinjene, turbinen, kondensatoren og matevannslinjene inneholde radioaktive avsetninger. Det er derfor, i TILFELLE AV BWR, krafthuset er også en del av anleggets kontrollområde og er tilsvarende beskyttet (f.eks skjerming av turbinen).
en rekke sikkerhetsinnretninger er installert for å umiddelbart skille reaktoren fra krafthuset i tilfelle en ulykke (såkalt penetrasjonsisolasjon).
Kontroll av fisjon I BWR
Sirkulasjonspumper integrert i reaktortrykkbeholderen blander matevannet pumpet fra kondensatoren med vannet i reaktortrykkbeholderen som ikke har fordampet. Avhengig av volumet som sirkuleres, endres temperaturen på kjølevæsken som strømmer gjennom drivstoffelementene. Dette påvirker også andelen damp i reaktorkjernens område.
Damp har en lavere modereringseffekt enn vann. Jo mer damp det er i reaktorkjernen, desto færre atomfisjoner finner sted. Dermed reduseres reaktorkraften(negativ dampboblekoeffisient). Ved å endre hastigheten på sirkulasjonspumpene, kan reaktorkraften dermed påvirkes via andelen dampbobler i kjølevannet. En lavere kjølevæskestrømning reduserer reaktorkraften ved å øke andelen dampbobler og omvendt.
reaktorkontrollstavene som inneholder nøytronabsorberende materiale (såkalte nøytrongifter) lastes inn i reaktorkjernen nedenfra og regulerer reaktoren. I tilfelle en reaktortur blir kontrollstavene pneumatisk «skutt» inn i reaktorkjernen, og dermed avslutte kjedereaksjonen.
Ytterligere Informasjon
- trykkvannreaktorer