overbeiting
denne rapporten bygger på forskningsresultater fra andre prosjekter enn DESERTLINKER.
- Arealbrukssystemer I Middelhavsfjellene og Marginale Landområder 1995-1998 (kontrakt nr. LUFT-3-CT-93-2426). Dette prosjektet vurderte EFFEKTEN AV EUS politikk for husdyrhold på lokale arealbrukssystemer og virkningen av beitepraksis på Middelhavsfjellene og marginale landområder. De fleste av dataene som inngår i denne delen er avledet fra dette prosjektet.
- GeoRange 2001-2004 (kontrakt nr. EVK2-CT2000-00091). SOM DESERTLINKS dette var et prosjekt i området av land degradering / ørkenspredning I Rammen V Miljø Og Bærekraftig Utvikling Program. GeoRange ble satt opp av eksperter innen områdesøkologi og-forvaltning, bevaring og restaurering av økosystemer, fjernmåling og romlige informasjonssystemer. Med direkte involvering av ansvarlige land ledere, det rettet mot definisjonen av optimaliserte forvaltningsstrategier for multi-funksjonelle rangelands. For mer informasjon Om GeoRange klikk her.
| g | Beskrivelse av årsaker som fører til overbeiting og hvorfor det er et problem i forbindelse med ørkenspredning | ||||
| g | Eksempler på årsaker til overbeiting I Europeiske Middelhavsområder
|
||||
| g | Oversikt over hvordan indikatorene henger sammen | ||||
G Beskrivelse av årsaker som fører til overbeiting og hvorfor det er et problem i kontekst av ørkenspredning
Forfatter: Vasilios P. Papanastasis <[email protected]>
Husdyr beite er en gammel praksis I Middelhavet Europa. Det dateres tilbake Til Den Neolittiske perioden da de første tamme sauer og geiter kom i regionen. Siden da har husdyrhold blitt en dominerende menneskelig aktivitet som støtter sivilisasjoner og former Middelhavets økosystemer og landskap.
ved å diskutere faktorene som ligger til grunn for avskoging I Middelhavslandene, Vurderer Thirwood (1981) beite av husdyr blant de viktigste årsakene, med geiter utpekt for deres predileksjon av treaktig mat. Tsoumis (1985) mener også at beite hadde et stort bidrag til avskoging, mer enn landbruksklaringer, med geiter som de viktigste katastrofale midlene. De samme synspunktene deles Av Tomaselli (1977), som i tillegg påpeker at beite kan hindre utviklingen av maquis og garrigue til høye skoger. Overbevisningene mot geiter var så sterke i midten av det siste århundre at flere land måtte ta avgjørende tiltak for å redusere sine tall eller til og med eliminere dem helt ved å subsidiere slaktingen (FAO, 1964). Som et resultat av disse synspunktene har teorien om «Ødelagt Landskap» om Middelhavet Europa blitt utviklet (Grove og Rackham, 2001). Faktisk er skylden på husdyr for å ødelegge miljøet forvirret med den vanstyre som det eneste ansvaret er med menn og ikke dyrene (Papanastasis, 1986).
Områder i Middelhavsregionen inkluderer gressletter, også kjent som beitemarker, samt «woody» områder, nemlig dvergbusker (f.eks. phrygana, batha, tomillares), busker (f. eks. garrigue, maquis, matorral) og åpne skoger (mindre enn 40% trebaldakin), også kjent som silvopastoralsystemer. Ifølge Le Houerou (1981) blir disse områdene beitet av 270 millioner sauekvivalenter, som inkluderer hester, muldyr, esler, storfe, kameler, griser, sauer og geiter. De to sistnevnte dyrene er den dominerende gruppen som utgjør 75% av hele befolkningen. Alle disse dyrene beiter på ca 830.000 km2 av rangelands som tilsvarer en strømpe på ca 2,2 sauekvivalenter per hektar. Hvis vi vurderer at beitekapasiteten Til Middelhavslandene ikke er mer enn 1 sauekvivalent/ha/år i gjennomsnitt, kan vi konkludere med at disse områdene er alvorlig overbeitet. Beitetrykket er imidlertid ikke jevnt fordelt over Hele middelhavet, og det er sikkert høyere i sør enn i nord-Middelhavet. I Middelhavs-Europa er det også ujevnt fordelt med områder som er svært overbeiset (f. eks. lavlandet, rundt landsbyer) samt undergravde (f. eks. avsidesliggende områder).
Ved å diskutere årsakene til overbeiting I middelhavslandene, Anser Le Houerou (1981) hovedårsaken til Å være Middelhavsklimaet selv, og mer spesifikt de milde og regnfulle vintrene som tillater beitedyr å holde seg ute, ikke bare om sommeren – som skjer i de tempererte områdene – men også om vinteren, noe som resulterer i nesten år lange beiteperioder. Som en annen grunn vurderer han de sosioøkonomiske forholdene som gir en sosial status til bønder som har store flokker, eller tvinger bønder til å heve store flokker for å leve. Det er imidlertid flere, svært viktige grunner. En slik grunn er marginaliteten til beiteområder i Middelhavsregionen som består av kuperte og fjellrike land med relativt grunne og steinete jord og bratte bakker som resulterer i lav produktivitet og beitekapasitet. I tørre og halvtørre områder forverres dette problemet ytterligere av lav og uregelmessig nedbør. En annen viktig årsak er landtid. En stor andel av rangelands I Middelhavsregionen inkludert sør-Europa er stat eller kommune og samfunnet eide områder som er felles beitet av husdyr av lokalbefolkningen (f. eks Øya Kreta-Papanastasis, 1993). Under dette kommunale systemet er beitehåndtering vanskelig eller umulig og fører oftest til overbeiting (Papanastasis, 1988). EN siste grunn er EUS politikk som ble brukt før Agenda 2000 ble implementert som subsidierte antall dyr, og dermed oppfordret bønder I Middelhavs EU-land til å øke sine flokker for å motta høyere subsidier (Dubost, 1998; Pulina et al., 1998).
 |
Overbeiting av geiter i en felles busk i nordøst Hellas (bilde Av V. Papanastasis) |
Beite har flere effekter på naturlige økosystemer. Dyr defoliate vegetasjon og dermed påvirke plantevekst, plante livskraft, plante reproduksjon, artssammensetning, plante dekke og biomasse, og dermed resulterer i bart jord. Beitende dyr tramper også jorden og reduserer dermed bulkdensiteten og infiltrasjonshastigheten og øker overlandstrømmen. Hvis bakkene er bratte og jord erodible deretter jorderosjon kan føre til ørkenspredning. Dette kan imidlertid bare skje når overbeiting påføres kontinuerlig, nemlig når for mange dyr prøver å mate på en begrenset tilførsel av mat (Dregne, 1978).
 |
Akselerert erosjon i en rangeland overgravd av storfe i nordvest-Hellas (bilde Av V. Papanastasis). |
Overgrazing har en negativ effekt på plantediversitet. Selv om flere individuelle plantearter er tilpasset intensiv beite eller synes å være favorisert på grunn av redusert konkurranse (Bergmeier, 1998; Egli, 1991; Grove og Rackham, 2001; Seligman og Perevolotsky, 1994), er den samlede effekten av overbeiting negativ, spesielt i gressletter (Koukoura et al. 1998; Koutsidou Og Margaris, 1998; Papanastasis, 1985; Papanastasis et al. 2002). Tvert imot har moderat beite en gunstig effekt på plantediversitet (Montalvo et al., 1993; Naveh og Whittaker, 1979; Noy-Meir, 1998; Puerto et al., 1990), men underbeiting eller ingen beite i det hele tatt kan også gi negative effekter (Peco et al., 1998). Undergrazed eller ungrazed rangelands presenterer problemene med forlatte land som blir invadert av woody arter, noe som øker brannrisikoen og resulterer i ødeleggende brannfeller.
i woody rangelands, kan virkningen av overbeiting ikke være negativ for plantediversitet fordi woody arter kan spille en buffering rolle. Dette er tilfellet med de phryganiske samfunnene, hvor phryganiske arter, som er ubehagelige for dyrene selv, kan beskytte urteaktige arter fra overbeiting under deres baldakin. Denne bufferrollen elimineres imidlertid hvis overbeiting kombineres med brannfeller (Papanastasis et al., 2002).
Skogbranner satt av gjetere for å kontrollere uønsket vekst av vegetasjon er en vanlig praksis i Flere Deler Av Middelhavet Europa (e.G. Korsika, Sardinia, Kreta, vest-Hellas). Selv Om middelhavsvegetasjon er godt tilpasset brann og vanligvis vokser tilbake etter brenning, kan den ødelegges hvis brenning kombineres med overbeiting. Flere studier har vist at kombinasjonen av skogbranner og overbeiting er hovedårsaken til nedbrytning og ørkenspredning i Middelhavet I Europa (Arianoutsou-Faraggitaki, 1985; Aru, 1986; Margaris og Koutsidou, 1998; Pantis og Mardiris, 1992; Pantis Og Margaris 1988; Papanastasis, 1977; Papanastasis et al. 1990; Vokou et al., 1986).
avslutningsvis er overbeiting et spørsmål om ørkenspredning i Middelhavs-Europa, spesielt i de områdene hvor det er kombinert med pastorale skogbranner
5 top
Forfattere: Maria José Roxo Og pedro cortesao casimiro<[email protected]>
betydningen av storfeavl i Området til mé Kommune er godt dokumentert. Kongelige lover eksisterer, fra middelalderen, som beskytter aktiviteten. Tidligere har sauer og griser i stor grad beitet naturlige beite, i en balansert bruk av lokale ressurser. Store områder Av mé kommune ga vårbeite for flokker hentet fra andre regioner i landet (For Eksempel Algarve og høyere Alentejo).
 |
Sau, Serra De Mé, Mé (bilde Av Maria Roxo, Pedro Casimiro) |
nå har insentiver over mange tiår for å øke kornproduksjonen ført til en betydelig reduksjon av naturlige beiteområder. Dette har resultert i at de gjenværende områdene for beitende storfe blir mer intensivt brukt, og dermed stadig degradert.
I tillegg CAP insentiver for sau, gris og storfe produksjon har ført til en betydelig økning i antall dyr per hektar og nye metoder for oppdrett. Tidligere hyrder beite deres storfe over store områder, men nå forblir de på samme sted støttet av installasjon av en infrastruktur av gjerder, stall og små dammer for å gi drikkevann. Dette medfører en lengre effekt på jorda fra tramping og beiteutmattelse.
 |
Storfe, Serra Mé, Mé (foto Av Maria Roxo og Pedro Casimiro) |
Alle disse faktorene har bidratt til mer intensiv og utbredt landforringelse i området. Det er viktig at holdninger til aktiviteten endres og at dyrkingssystemer blir vedtatt som er mer egnet til de spesifikke jord-og klimatiske forholdene i området.
5 topp
g Psilorites mountain, Kreta (Hellas)
Forfatter: Vasilios P. Papanastasis <[email protected]>
Psilorites fjellet har en maksimal høyde på 2456 m.o.h. Det ligger midt På Kreta med et areal på ca 500 km2, for det meste ligger over 600 m. o. h. det er permanent bebodd av ca 18.000 mennesker som bor i 20 landsbysamfunn. Den dominerende grunnfjellet er udelt kalkstein og jordsmonnet er rødt. Klimaet er sub-fuktig Middelhavet med våte og milde vintre som blir kaldt i store høyder. Vegetasjonen er kompleks; det omfatter for det meste eviggrønne, men også noen løvskog treaktige arter samt fryganiske arter, som dominerer fjellet. Land ansiennitet er også kompleks; jordbruksland er privateid, men skoger og rangelands er statseide og retten til å beite dem tilhører lokalbefolkningen.
 |
Generell utsikt Over Psilorites mountain(bilde Av V. Papanastasis). |
når det gjelder jordsmonnet, ble de funnet å være svært grunne (<15 cm) eller grunne (15-30 cm) på det meste av fjellet, med om lag 40% av overflaten okkupert av steinete knauser (Pendarakis, 1994). De får dypere i karst dolines, som imidlertid er begrenset i området, og funnet mot foten av fjellet.
Husdyrhold er en tradisjonell aktivitet som har formet Psilorites fjellet siden Den Neolittiske perioden (Lyrintzis Og Papanastasis, 1995). I de siste tiårene har imidlertid antall beitedyr økt dramatisk, hovedsakelig på grunn av nasjonale tiltak, og spesielt siden 1981 (Da Hellas ble medlem Av Eu), PÅ GRUNN AV eu-subsidier. Basert På Nasjonale Statistiske Data ble antall sauer økt med 529% og geiter med 279%, fra 1961 til 1991. Disse høye tallene i 1991 resulterte i en gjennomsnittlig strømpe på 4,6 sauekvivalenter / ha / år (Menjli, 1994), som er minst fire ganger høyere enn beitekapasiteten til rangelands (Papanastasis et al.( 1990), noe som tyder på overbeiting.
 |
Utviklingen av husdyr tall mellom 1961 og 1991 I Psilorites fjellet På Kreta (Data Fra National Statistical Service). |
for å studere virkningen av overbeiting På Psilorites mountain, ble luftfotografier tatt i 1961 og 1989 behandlet og de store arealbruk/dekktyper ble identifisert og registrert for de to periodene. Resultatene viste en økning av sparsomme og middels tetthet busker (hovedsakelig phryganic økosystemer) på bekostning av de tette, så vel som av skoger. Denne utviklingen indikerer nedbrytning, siden færre busker foreslår mindre treaktig deksel for å beskytte jorda og opprettholde produktiviteten. Virkningen av overbeiting var mer alvorlig når den ble kombinert med pastorale skogbranner.
 |
Arealbruk / dekke endringer På Psilorites fjellet På Kreta mellom 1961 (topp) og 1989 (under) (Bankov, 1998). |
 |
Ørkenspredning forårsaket av kombinasjonen av pastorale skogbranner og overbeiting På Fjellet Psilorites På Kreta (foto Av V. Papanastasis). |
5 topp
G Oversikt over hvordan indikatorene henger sammen
Forfatter: Vasilios P. Papanastasis <[email protected]>
Overbeiting er ledelsesorientert, men som en prosess påvirkes Den også av flere fysiske og sosioøkonomiske faktorer. Vurderingsindikatorer kan forholde seg til ledelse, vegetasjon og abiotiske forhold, samt til sosiale, økonomiske og politiske.
Overbeiting er forårsaket når antall dyr som bæres i en rangeland, er mer enn beitekapasiteten, noe som tyder på at disse ekstra dyrene kan være fra noen til for mange. Som et resultat er antall dyr som beiter i et område eller beiteintensiteten, uttrykt som strømpe, en svært viktig indikator for nedbrytning av område (Papanastase, 1998; 2000). På grunn av den forskjellige måten de forskjellige beitedyrene samler på, er deres innvirkning på vegetasjonen forskjellig (Rook et al., 2004) og derfor er typen dyrearter svært viktig i overbeitingsprosessen. Også, systemet som dyr beiter i rangelands er viktig, også. For eksempel er kontinuerlig beite på årsbasis mer skadelig for artssammensetningen enn et sesong-eller rotasjonsbeitesystem (Sternberg et al., 2000). Det har allerede blitt nevnt at kombinering av overbeiting med brannfeller kan være mer skadelig enn en av de to prosessene alene. Fordelingen av tilgjengelig infrastruktur kan avgjøre om en rangeland skal brukes jevnt eller ikke; normalt har dyrene en tendens til å beite mer intensivt i nærheten av vanningspunkter og dyreskur enn vekk fra dem (Ghossoub, 2003). Til slutt vil overbeiting unngås hvis alternative matressurser er tilgjengelige, og derfor påvirker produksjonssystemet virkningen av beitedyr på områder (Papanastasis, 1990).
 |
Økt landforringelse rundt et vanningspunkt på dia-øya (Kreta) (bilde Av V. Papanastasis). |
for vegetasjon er viktige indikatorer mengden biomasse produsert eller igjen ved slutten av beiteperioden, plantedekselet (Papanastasis et al.( 2003) og artssammensetningen. Vanligvis, når overgrazing har skjedd, er beite fylt med ugress, som er uønskede plantearter til dyr. Jord-og klimavariabler som jorddybde, hellingsgradient, overordnet materiale, jorderosjon, nedbør (mengde og fordeling) og temperatur påvirker alle vegetasjonen og dermed antall dyr som kan beite på et område. Det er et direkte forhold mellom jorddybden (Papanastasis, 1994)eller mengden overflate bergarter (Alexandris et al.( 1997) og urteproduksjon i gressletter. Også urteproduksjonen er svært påvirket av nedbør og lufttemperatur (Papanastasis, 1982).
Med tanke på sosioøkonomiske indikatorer kan DE inkludere EU-subsidier for dyretall, de lokale tradisjonene når det gjelder flokkstørrelsen, landtidspunktet (privat, statlig eller felles rangelands), den alternative inntekten som bøndene kan ha fra hverandre for å heve husdyr og lovene som dikterer bruken av rangelands av bøndene. Alle disse indikatorene henger sammen med hverandre og med flere fysiske indikatorer (f.eks produktivitet av rangelands) samt ledelsesfaktorer (f. eks antall og type dyr, beite system, etc).
Overbeiting er relatert ro andre problemer, spesielt land oppgivelse og avskoging.
5 topp
G Referanser
5 topp