Parasympathomimetics

areca frukt og frø inneholder ulike biokjemiske stoffer, inkludert polyfenoler, fett, vitaminer og parasympathomimetic alkaloider. Polyfenoler består hovedsakelig av flavonoider og tanniner som katekin, epicatechin, leucocyanidin, quercetin og dets metabolitt isorhamnetin, liquiritigenin, resveratrol og 5,7,4′-trihydroksy-3′, 5 ‘ – dimethoxyflavon. Fats mainly include myristic acid, lauric acid, palmitic acid, stearic acid, oleic acid, dodecanoic acid, decanoic acid, tetradecanoic acid and hexadecanoic acid, vanillic acid, gallic acid, ferulic acid, de-O-methyllasiodiplodin, beta-sitosterol, cycloartenol, stigmasta-4-en-3-one, and 5,8-epidioxiergosta-6-22-dien-3beta. Minerals include calcium, phosphorus, and iron while vitamins include B6 and C. Alkaloider inkluderer arecoline, arecaidine, guvacoline, guvacine, isoguvacine og kolin (arecaidine og guvacine er avledet fra henholdsvis arecoline og guvacoline gjennom hydroksylering i nærvær av kalk) (Figur 1 Og Tabell 1) (Chandak, Chandak, & Rawlani, 2013; Senthil Amudhan, Hazeena Begum, & Hebbar, 2012; Yang et al., 2012). Arecolin, den mest omfattende alkaloid av areca, virker som en ikke-selektiv muskarin og nikotinreseptoragonist. Det er ansvarlig for de parasympatomimetiske effektene av areca-preparater (Coppola & Mondola, 2012). Forskjellig fra arekolin og guvakolin virker arecaidin og guvacin som konkurrerende gamma-aminosmørsyre (GABA) opptakshemmere. De transporteres over membranen av enterocytter via H+-koblet aminosyretransportør 1 (PAT1, SLC36A1), som uttrykkes i tarmepitelet. Arecaidin synes å være hovedansvarlig for de psykotrope effektene produsert av areca. Contrarily, har isoguvacine vist seg å være EN GABA reseptor agonist (Voigta et al., 2013). I tillegg har isoguvacin, gallinsyre, tannsyre og diosgenin vist acetylkolinesterasehemmende aktivitet in vitro (Tabell 2) (Ghayur et al., 2011). Studier utført i dyremodeller av depresjon har vist at alkoholholdige og vandige fraksjoner av areca kan gi antidepressive effekter gjennom både monoaminoksidase a-hemming og frigjøring av serotonin og noradrenalin. Men med tanke på at areca alkaloider testet ikke var i stand til å produsere disse effektene, er det sannsynlig at antidepressiv aktivitet er relatert til polyfenolenes aktivitet (Figur 2 og 3) (Abbas et al., 2013; Dar & Khatoon, 2000). Tallrike bevis har vist at etanolisk ekstrakt av areca utøver antioksidativ, fri radikal rensing og antiplatelet aktivitet (Ghayur et al., 2011; Jeng et al., 2002; Senthil Amudhan et al., 2012). Antioksidativ aktivitet ser ut til å være lik den som produseres av tokoferol og er høyere enn den som produseres av askorbinsyre (Kim, Kim, Kim, & Heo, 1997). Videre har antiinflammatoriske og smertestillende effekter av areca-ekstrakter også blitt testet i prekliniske studier (Khan et al., 2011). På den annen side har studier utført på perifere blodmononukleære celler funnet at areca-ekstrakter kan gi betennelse som øker sekresjonen av prostaglandin E2, tumor nekrosefaktor-α, interleukin-1α, interleukin-1β, interleukin-6 og interleukin-8, samt øker ekspresjonen av både cyklooksygenase-2 og nukleær redoksfølsom faktor NF-kB. Med tanke på at betennelse dempes av antioksidanter som curcumin, er det sannsynlig at denne effekten er relatert til oksidativt stress (Chang et al., 2009, 2013). En studie på mus behandlet med intraperitoneal administrering av areca-ekstrakter viste en signifikant doseavhengig reduksjon i levedyktigheten til tymocytter. Mus behandlet med en dose areca-ekstrakter på 25 mg / kg ga en markert reduksjon i totalt antall tymocytter og andelen THYMISKE CD4 + CD8 + – celler. Omvendt ble andelen CD4 og CD8 enkelt positive og CD4−CD8− celler betydelig økt. Videre undertrykte areca-ekstrakter produksjonen av interleukin-2 og induserte apoptose i tymiske t-celler ved aktivering av casapase-3 og apoptoseinducerende faktor (Lee, Lin, Liu, Jan, & Wang, 2014). Denne motsetningen kan forklares ved at fenolfraksjon og alkaloider utøver motsatte effekter på betennelse og oksidativ aktivitet. I tråd med denne hypotesen, studier utført i både humane umbilical vein endotelceller og rotte kortikale nevroner funnet at arecoline kan produsere cytotoksisitet øke oksidativt stress (Hung et al., 2011; Shi et al., 2010). Videre fremhevet studier på humane keratinocytter at oral kreft og submukøs fibrose relatert til kronisk tygging av areca skyldes betennelse og oksidativt stress indusert av arecolin og andre alkaloider (Jeng et al., 2003; Thangjam & Kondaiah, 2009). En studie I b16 melanomceller har vist at areca-ekstrakt kan hemme syntesen av melanin (Lee & Choi, 1999). Precancerøse forhold forverres fra aktiveringen av lysyloksidase, et kobberaktivert enzym som er kritisk for kollagentverrbinding og organisering av den ekstracellulære matrisen. Areca inneholder en sterk mengde kobber som kan aktivere dette enzymet (Shieh et al., 2009). I tillegg har hemming av hyaluronidase -, elastase-og tyrosinaseaktivitet samt økning i både kollagensyntese og fibroblastproliferasjon også blitt påvist. På grunn av disse egenskapene har fenolfraksjonen av areca blitt foreslått som et potensielt antiagerende middel for kosmetikk (Lee & Choi, 1999; Lee, Cho, Park, & Choi, 2001). En in vitro-studie utført På Schwann-celler viste at arecoline favoriserte overlevelse og utvekst av celler sammenlignet med kontroller behandlet med medium. Forfatterne evaluerte også effekten av arecoline på perifer nerveregenerasjon in vivo. De viste at arecoline økte antallet og tettheten av myelinerte axoner, noe som tyder på en potensiell anvendelse i behandlingen av alvorlige perifere nerveskader (Lee, Yao, Hsu, Chen, & Wu, 2013). Den antimikrobielle effekten av areca har blitt undersøkt i en rekke prekliniske studier. En studie på spyttmikroorganismer fant at tanninsyre tilstede i tanninfraksjonen av areca hemmet veksten Av Streptococcus salivarius, Streptococcus mutans Og Fusobacterium nucleatum på en dose-tidsavhengig måte (De Miranda, van Wyk, van Der Biji, & Basson, 1996). Videre hemmet fenolfraksjonen av areca veksten av s. mutaner via 5 ‘ – nukleotidasehemming (Iwamoto et al., 1991). Veksten av s. mutans ble også hemmet fra noen fettsyrer tilstede i areca som myristinsyre og oljesyre. Procyanidiner var i stedet i stand til å hemme glukosyltransferasen tilstede i s. mutanene (Hada, Kakiuhi, Hattori, & Namba, 1989). Endelig har foreløpige arbeider funnet ut at areca-ekstrakter kan produsere hypoglykemi, reduksjon av kolesterol og triglyseridabsorpsjon, antihypertensiv aktivitet og en karavslappende effekt. Spesielt fant en studie i en dyremodell av diabetes at en subkutan administrering av alkaloidekstrakter av areca bestemte hypoglykemi som varer i 4-6 h(Chempakam, 1993). Videre fremhevet studier i dyremodeller at kosttilskudd med areca reduserte absorpsjonen av kolesterol Og triglyserid via inhibering av både pankreas kolesterolesterase og acyl-CoA kolesterol acyltransferase (Byun, Kim, Jeon, Park, & Choi, 2001; Jeon et al., 2000; Park, Jeon, Byun, Kim, & Choi, 2002). Omvendt viste en studie I mus 3t3-L1 preadipocytter at arekolin hemmet adipogen differensiering og induserte adenylylcyklaseavhengig lipolyse som forårsaket hyperlipidemi, hyperglykemi og insulinresistens (Hsu et al., 2010). Den doserelaterte antihypertensive effekten av areca-ekstrakter er påvist hos rotter. Denne effekten var rundt fem ganger så kraftig som kaptopril brukt som et komparativt legemiddel. In vitro har tanniner ekstrahert fra areca produsert en potent angiotensinkonverterende enzymhemmende aktivitet (Inokuchi et al., 1986). Videre har arecoline vist seg å kunne produsere relaxant effekt på humane navlestifter via aktivering av nitrogenoksidproduksjon (Kuo et al., 2005). Arecolin kan imidlertid også hemme endotelcellevekst som forårsaker endotelial dysfunksjon potensielt forbundet med alvorlige vaskulære sykdommer (Kuo et al., 2005).

Figur 1. Areca alkaloider.

Areca inneholder følgende alkaloider: arecoline, arecaidine, guvacoline, guvacine, isoguvacine og kolin. Arecaidin og guvacine er avledet fra henholdsvis arecolin og guvacolin gjennom hydroksylering i nærvær av kalk (Chandak et al., 2013; Senthil Amudhan et al., 2012; Jan et al., 2012).

Figure 2. Neurobiological targets of all phytochemical compounds of the areca plant.

areca-anlegget inneholder ulike fytokjemikalier som polyfenoler, fett, vitaminer og parasympatomimetiske alkaloider som virker på forskjellige nevrobiologiske mål. Figuren viser alle målene (Abbas et al., 2013; Jørgen et al., 2013; Coppola & Mondola, 2012; Dar & Khatoon, 2000; Ghayur et al., 2011; Senthil Amudhan et al., 2012; Voigta et al., 2013; Jan et al., 2012).

Figur 3. Neurobiologiske mål medierer antidepressive effekter av areca i en dyremodell.

areca-ekstrakter utøver antidepressive effekter i en dyremodell. Disse effektene ser ut til å være relatert til aktiviteten av fytokjemikalier på målene rapportert ovenfor (Abbas et al., 2013; Dar & amp; Khatoon, 2000).