Rick Savage

Savage bruker custom basser Laget Av Jackson etter godkjenne Washburn XB920 (4-strengs) og XB925 (5-strengs) bassgitarer fra 1999 til 2009. Han brukte Tidligere Hamer 4-og 5-strengs bassgitarer i over 17 år, og begynte med Deres Gibson Explorer-inspirerte «Blitz» – modell under High ‘n’ Dry og Pyromania-albumene Fra 1982 til 1985 og Hamers modernistiske ta På Explorer-formen, «Scarab» – modellen som han hovedsakelig brukte en hvit modell under Hysteria – innspillingene og turneen (selv Om Savage fortsatte å bruke en svartfarget «Blitz» sentunert C#ADG FOR hitsingelen «Pour Some Sugar on Me» som kan ses På Deres Live: In The Round, in Your Face live video / DVD, og En Scarab modell i svart med en omvendt headstock ble sett i» Rocket » video og deres opptreden PÅ MTV Video Music Awards i 1989) fra 1985 til 1989. Ved Utgivelsen av Adrenalize brukte Han En rekke Chaparral Max 5-strengers modeller i forskjellige farger, inkludert en svart & hvit «Granitt» finish, en med en variant Av Adrenalize albumbilder tilpasset malt på den, og en svartmalt modell fra 1990 til 1999. Savage byttet endorsements til Washburn basser midt i kampanjesyklusen For Euphoria-albumet I 1999, og En Naturlig Flamme XB925 gitt til Ham Av Washburn i 1999 har vært hans hovedinstrument siden da. Men custom malt Union Jack XB925 er hans mest kjente bass, etterfulgt Av Saint George ‘ S Cross XB925, med begge maling ordninger gjengitt på Hans Nye Jackson basser i 2009. Han kjøpte to Av Jackson basser, en i En grå-tonet Union Jack ordningen og den andre malt i Fargene Sheffield onsdag med lagets logo. Han brukte Disse på 2011 Mirrorball tour. Savage har aldri vært en fingerstyle gitarist, stole helt på et plekter, eller «plukke». I Et Intervju med Bass Guitar magazine uttalte Han: «jeg er en forferdelig spiller med fingrene mine, og jeg spiller alltid med et valg. Jeg elsker å ha konsistens i lyden uansett hvor du er på gripebrettet. Jeg har funnet ut at når jeg spiller med fingrene, hopper notater ut og andre er for dempet. Det ville være et mareritt for lydingeniøren som bare prøver å komprimere saken for å sikre at det er en lik balanse som kommer av scenen.»