Selvhjelpsgrupper

Selvhjelpsgrupper, også noen ganger referert til som gjensidig hjelpegrupper, er grupper der medlemmene deler samme problem, tilstand eller situasjon og dermed er i stand til å gi hjelp og støtte til hverandre. En rekke selvhjelpsgrupper eksisterer for å hjelpe folk med å løse et bredt spekter av problemer, inkludert følelsesmessige bekymringer, fysiske funksjonshemninger, spise-og matproblemer, avhengighet, sorg og sykdom.

Hva Er Selvhjelpsgrupper?

selvhjelpsgrupper er selvstyrte grupper som består av personer som deler samme eller lignende bekymring eller problem. Medlemmene gir emosjonell støtte og råd til hverandre. Vanligvis medlemskap er gratis eller innebærer bare en minimal avgift eller donasjon. Troen bak selvhjelpsgrupper er at den delte opplevelsen av gruppemedlemmer er svært verdifull i å fremme forståelse og helbredelse.

Den første selvhjelpsgruppen, Anonyme Alkoholikere, ble utviklet i 1935 for å møte et behov for bedre behandling, da mange følte at medisinske fagfolk på den tiden ikke var tilstrekkelig behandling av alkoholisme. I DAG ER AA og andre 12-trinns programmer blant de mest populære typen selvhjelpsorganisasjon.

Selvhjelpsgrupper ble mer utbredt på 1960-tallet, delvis på grunn av Innflytelsen Fra Borgerrettighetsbevegelsen, som viste hvor mektige mennesker kan være når de går sammen og støtter hverandre. I løpet av de neste tiårene fortsatte populariteten til selvhjelpsgrupper å øke i den grad at grupper ble tilgjengelige for alle store medisinske sykdommer i tillegg til mange psykiske problemer. På 1990-tallet ble online selvhjelpsgrupper tilgjengelig, noe som lette kommunikasjonen mellom mennesker uavhengig av sted eller avstand. Selvhjelpsgrupper, både online og personlig, er for tiden tilgjengelige over hele verden, og de anses i stor grad for å være gunstige og effektive kosttilskudd til medisinsk og psykisk helsebehandling.

Typer Selvhjelpsgrupper

Det finnes Flere ulike typer selvhjelpsgrupper. Noen fokuserer på å hjelpe medlemmer med å eliminere eller kontrollere en oppførsel som forårsaker dem bekymring, påvirker deres daglige funksjon eller på annen måte er skadelig. Recovery selvhjelpsgrupper som Anonyme Alkoholikere (AA), Anonyme Narkomane (NA), OG SMART Recovery er eksempler på denne type organisasjon. Andre, for eksempel gruppeforeldrene uten Partnere, tilbyr støtte til de som deler en felles stressende situasjon, med sikte på å redusere dette stresset ved å la medlemmene dele håndteringsstrategier og råd med hverandre. Noen selvhjelpsgrupper er overlevelsesorienterte, noe som betyr at de består av medlemmer som har opplevd stigma eller diskriminering. Andre selvhjelpsgrupper kan fokusere på personlig vekst. Medlemmer av disse gruppene kan ikke nødvendigvis løse et bestemt problem, men i stedet fokusere på å hjelpe og oppmuntre hverandre til å leve lykkeligere og sunnere liv. Det er også grupper spesielt utviklet for familiemedlemmer av personer som opplever et bestemt problem.

mange selvhjelpsgrupper verdsetter anonymitet, et viktig aspekt som gjør at medlemmene kan føle seg trygge og dele sine personlige erfaringer åpent.

Noen kan tro at selvhjelpsgrupper ligner støttegrupper, men de to er forskjellige ved at støttegrupper ledes av en utdannet profesjonell som har ansvaret for å administrere gruppen.

Selvhjelpsgrupper Og Psykisk Helse

Selvhjelpsgrupper kan være svært nyttige for de med psykiske problemer fordi de kan gi en følelse av fellesskap og tilhørighet, og fordi det fortrolige miljøet, som består av andre som har opplevd lignende bekymringer, kan tillate folk å dele mer fritt uten frykt for dom eller bebreidelse. Å delta på selvhjelpsmøter har også vist seg å fremme økt selvtillit, da medlemmer kan begynne å føle seg bedre om seg selv etter å ha meningsfulle samspill med jevnaldrende og motta positiv tilbakemelding fra andre gruppemedlemmer.

Selvhjelpsgrupper har vist seg å ha betydelige fordeler for personer som arbeider med rusmiddelproblemer, dødsfall og kroniske psykiske problemer spesielt. Men mens selvhjelpsgrupper har vist seg å ha positive effekter på de som deltar i dem, anses de vanligvis ikke for å være en form for terapi eller behandling fordi de ikke ledes av en utdannet profesjonell. Det anbefales ofte at personer som opplever en psykisk helse bekymring delta selvhjelpsgrupper som et supplement til terapi eller annen behandling i stedet for som en primær intervensjon.

når en person opplever en mental helse bekymring, delta i en selvhjelpsgruppe kan bedre brukes som et supplement til terapi eller en annen type behandling, snarere enn som en primær intervensjon.

Kritikk Av Selvhjelpsgrupper

selv om selvhjelpsgrupper sikkert kan være nyttige for mange, har disse gruppene også møtt noe kritikk. Et potensielt problem er at mange selvhjelpsgrupper ikke har blitt vitenskapelig undersøkt. Teknikkene som brukes i en gitt gruppe, overvåkes ikke av fagfolk og kan derfor ikke være spesielt effektive, eller til og med trygge. I tilfelle av en selvhjelps åndelig retrett, for eksempel, tre personer døde og atten andre personer ble innlagt på sykehus med en rekke skader.

Personer i en selvhjelpsgruppe kan oppleve gruppepress som tvinger dem til å følge råd fra andre gruppemedlemmer, selv når det virker risikabelt eller problematisk. Anonyme alkoholikere, nærmere bestemt, har blitt kritisert for å fremme et miljø der dets mangeårige medlemmer lett kan dra nytte av nykommere, et fenomen kjent som » 13th-stepping.»

1. Ford-Martin, P. (n.d.). Selvhjelpsgrupper: Oversikt, fordeler, resultater. Hentet fra http://psychology.jrank.org/pages/567/Self-Help-Groups.html
2. Levy, L. H. (1976). Selvhjelpsgrupper: typer og psykologiske prosesser. Tidsskrift For Anvendt Atferdsvitenskap, 12 (3), s. 310-322.
3. McGuiness, K. (2011). Det 13. trinn: Folk som tære på nykommere. fix. Hentet fra https://www.thefix.com/content/13th-step
4. Oka, T., & Borkman, T. (n.d.). Selvhjelpsgruppenes historie, begreper og teorier: fra et internasjonalt perspektiv. Hentet fra http://pweb.sophia.ac.jp/oka/papers/2000/jjot.html
5. Selvhjelpsgrupper: er De effektive? (n.d.). Hentet fra http://webs.wichita.edu/depttools/depttoolsmemberfiles/ccsr/Self%20Help%20Group%20Articles/Self-Help%20Groups.%20Are%20They%20Effective.pdf
6. Szalavitz, M. (2014). Hvordan beskytte deg mot dårlig selvhjelp Scientific American. Hentet fra https://www.scientificamerican.com/article/how-to-protect-yourself-against-bad-self-help

Sist Oppdatert: 11-4-2016