Tilnærminger Til Ekkokardiografisk Vurdering Av Venstre Ventrikulær Masse: Hva Legger Ekkokardiografi til?

BY admin
|

Innledning

Venstre ventrikulær masse (LVM) er et veletablert tiltak som uavhengig kan forutsi uønskede kardiovaskulære hendelser og tidlig død.1-3 Populasjonsbaserte studier har vist at økt LVM og venstre ventrikulær hypertrofi (LVH) vurdert ved todimensjonale (2d) m-modus ekkokardiografi målinger gir prognostisk informasjon utover tradisjonelle kardiovaskulære sykdommer (CVD) risikofaktorer.4-6 i Den banebrytende Framingham Heart Study, etter justering for alder og tradisjonelle risikofaktorer, var den relative risikoen for koronar sykdom per 50 g/m økning I LVM 1,67 hos menn og 1,60 hos kvinner.4 Tilsvarende var det i eldre-kohorten I Kardiovaskulær Helse-Studiens eldre kohort justert for flere risikoer for høyeste kvartil AV kjønnsspesifikk LVM 3,36 sammenlignet med laveste kvartil.5 I Tillegg har en lav tradisjonell CVD-risikoprofil hos unge voksne vært assosiert med lavere LVM og dermed lavere CV-morbiditet og mortalitet.7 DERFOR HAR LVM blitt utpekt som et egnet mål for CVD-risikostratifisering og en markør for subklinisk sykdom.4,8 videre har regresjonen AV LVH hos pasienter med hypertensjon behandlet med antihypertensive legemidler, eller etter aortaklafferstatning hos pasienter med alvorlig aortaklaffstenose, vært assosiert med forbedrede CVD-utfall.9,10

Nøkkelfaktorer Som Påvirker LVM

LVM er sterkt påvirket av kroppsstørrelse. Men selv etter justering for antropometriske variabler har menn større LVM enn kvinner.11 på samme måte har idrettsutøvere økt LVM sammenlignet med ikke-idrettsutøvere, 12 og svarte menn og kvinner har større LVM enn sine hvite eller Asiatiske kolleger.11,13 på samme måte er fedme forbundet med økt LVM. De nevnte kroppsstørrelses-, etniske-og treningsrelaterte faktorene er forbundet med økt LVM, samt proporsjonal økning i venstre ventrikulær (LV) volum, som i utgangspunktet opprettholder normal LV – veggspenning.12 FØLGELIG FORBLIR LV relativ veggtykkelse (RWT), definert som forholdet mellom to GANGER lv inferolateral veggtykkelse og lv indre diameter målt ved endediastol, i utgangspunktet uendret. Andre faktorer som skal vurderes er alder og blodtrykk.

Indekseringsmetoder For KROPPSSTØRRELSE FOR LVM

Normale verdier for LVM er utledet fra studier av den generelle populasjonen uten hypertensjon eller fedme.12,14 Separate cutoff-verdier for KROPPSSTØRRELSESJUSTERT LVM har blitt brukt for menn og kvinner.12,15 for å tillate SAMMENLIGNING AV LVM blant personer med forskjellige kroppsstørrelser, har ulike allometriske tilnærminger blitt foreslått for å normalisere LVM.14 det er imidlertid uenighet om den beste metoden for indeksering AV LVM.

kroppsoverflate (Bsa) var den første antropometriske variabelen som ble brukt til å indeksere LVM og har vist en sterkere statistisk korrelasjon enn høyde MED LVM16 og bedre identifisering av hypertensjonsrelatert LVH.17 imidlertid har indeksering ved BSA blitt notert for å minimere effekten av fedme på LVM, og derfor undervurderer den forekomsten av fedmerelatert LVH.18 derfor har høyde også blitt brukt til indeksering (enten høyde alene eller høyde hevet til en allometrisk effekt på 1,7 eller 2,7).15,18-20 Indeksering AV LVM til høyde hevet til en allometrisk eksponent på 2,7 (LVM/height2.7), sammenlignet MED BSA eller høyde alene, har vist bedre prediktiv verdi for CVD utfall, bedre påvisning av fedme-relatert LVH, og mindre variasjon AV LVM blant normale individer.19,21 Chirinos et al. viste at indeksering TIL LVM / height1. 7 var den beste metoden, sammenlignet MED BSA og height2.7, for å identifisere fedme-relatert LVH og var mer konsekvent forbundet MED CVD utfall og all-årsak dødelighet.15 I en populasjon med lav forekomst av fedme var det ingen signifikant forskjell i RISIKOEN knyttet TIL LVH uavhengig av indekseringsmetoden.20 BSA har blitt mye vedtatt Av American Society Of Echocardiography (ASE) og European Association Of Cardiovascular Imaging som den foretrukne metoden for indeksering LVM.14

EKKOKARDIOGRAFI LVM Målemetode og Sammenligning Med Kardiovaskulær Magnetisk Resonans (CMR)

GITT DEN kliniske betydningen AV LVM, er det viktig å ha en pålitelig metode for estimering. Ekkokardiografi tilbyr en pålitelig, ikke-invasiv, raskt tilgjengelig og relativt billig metode for estimering AV LVM. UAVHENGIG av metoden som brukes, ER LVM estimering avledet ved å konvertere myokardvolum til masse ved å multiplisere volumet med myokarddensiteten på 1,05 g / mL.14

den første og mest brukte ekkokardiografimetoden FOR LVM-estimering er den lineære metoden, som bruker endediastoliske lineære målinger av interventricular septum (IVSd), LV inferolateral veggtykkelse og LV indre diameter avledet FRA 2D-styrt M-modus eller direkte 2d ekkokardiografi. Denne metoden benytter Devereux og Reichek «cube» – formelen, som antar en prolat ellipsoidform AV LV med et forhold på 1: 2 mindre til større akse (Figur 1).22 kubeformelen inneholder en 20% korreksjon basert på overestimering AV LVM i tidligere valideringsstudier.14

DET er viktig å skaffe LV-bilder ved endediastolen med ultralydstrålen rettet vinkelrett PÅ lv-lengdeaksen omtrent på nivået av mitralventilbrosjyrespissene fra enten en parasternal langakse eller kortakse visning.12 i Tillegg kan verdiene FOR LV-tykkelse oppnådd ved direkte 2d være mindre enn de som oppnås ved M-modus; derfor kan normale verdier for LVM ikke være utskiftbare.14 den nåværende ASE Og European Association Of Cardiovascular Imaging Chamber Quantification Guidelines anbefaler bruk AV lv vev-blod grensesnitt FOR LVM måling og foreslå normale verdier avledet fra denne tilnærmingen (Figur 1).12,14,23 på grunn av sin enkelhet, enkel oppkjøp og lavere målt variabilitet anbefalte ASE og European Association Of Cardiovascular Imaging at den lineære metoden (2d-guidet M-modus eller direct 2d) implementeres som den beste screeningsteknikken FOR LVH. I tillegg er de fleste dataene om PROGNOSTISK verdi AV LVM basert på denne metoden. Eventuelle feil i lineære målinger kan imidlertid føre til betydelige unøyaktigheter fordi alle målinger er kubet i LVM-formelen. Denne formelen er heller ikke nøyaktig i asymmetrisk LVH, dilatert kardiomyopati og andre forhold med regionale forskjeller I LV – veggtykkelse.14

Figur 1: Lineære Og 2d Ekkokardiografiske METODER FOR LVM-Måling

Figur 1

DE mest brukte 2d ekkokardiografi metoder FOR LVM estimering er området lengde og avkortet ellipsoid metoder.14 i begge er området målt på midpapillærnivået i parasternal kortaksevisning og ved endediastol (Figur 1).24 Post Mortem data har vist at både 2d ekkokardiografi metoder (areal-lengde og avkortet ellipsoide) OG 2D-guidede m-modus målinger AV LVM var sammenlignbare, med beskjedne korrelasjoner med obduksjon-avledet LVM (r = 0,66-0.72 for 2d ekkokardiografi og r = 0,78 FOR 2D-styrt M-modus).25 de viste også at både areal-lengde-og avkortet ellipsoid-avledet LVM var sammenlignbare i deres korrelasjon med obduksjon LVM, og inkludering av papillære muskler i områdemålinger tendens til å overvurdere LVM.25

en begrensning AV 2d-metodene er at de er avhengige av geometriske forutsetninger som ikke gjelder når det er store LV-forvrengninger eller NÅR LV er forkortet.12 Videre, i forhold Til M-modus, krever 2d-metodene bedre ekkokardiografivinduer for å identifisere endokardiale og epikardiale grenser.24 Normale referanseverdier FOR LVM-indekser ved bruk AV 2d ekkokardiografi er oppført I Figur 1.14

den siste ekkokardiografimetoden for måling AV LVM er bruk av sanntids 3d-avbildning. Sanntids 3d ekkokardiografi er avhengig av direkte måling AV LV uten geometriske forutsetninger; derfor kan det teoretisk gi en mer nøyaktig estimering AV LVM enn lineære M-modus eller 2D metoder. I tillegg har sanntids 3d estimering AV LVM vist bedre avtale MED CMR målinger enn 2d direkte og M-modus ekkokardiografi målinger.26-27 Sanntids 3d-vurdering av LVM viste utmerket korrelasjon MED CMR-data med En Pearsons korrelasjonskoeffisient (r) på 0,99, sammenlignet MED 2d-metoden versus CMR, som hadde en r på 0,84.26 på samme måte var interobserver-og intraobserver-variabiliteten av sanntids 3d-målinger henholdsvis 7% og 8%, noe som var betydelig bedre enn interobserver-og intraobserver-variabiliteten AV 2d-metoden (henholdsvis 37% og 19%).27 I TILLEGG VAR LVM-verdier etter 3d i sanntid lik CMR-verdier med bare en minimal bias på 4 gram.27 derfor forbedrer sanntids 3d-teknikken nøyaktigheten og reproduserbarheten av ekkokardiografi estimering AV LVM, men er svært avhengig av utstyret som brukes og kvaliteten på bildene som er oppnådd.14 ASE Og European Association Of Cardiovascular Imaging Chamber Quantification Guidelines ga ikke normale referanseverdier for SANNTIDS-3D-avledet LVM på grunn av begrensede publiserte data.14

Klassifisering AV Lv Remodeling Mønstre

TRADISJONELT HAR LV blitt klassifisert i fire gjensidig eksklusive mønstre i henhold TIL LV geometri vurdert AV RWT og tilstedeværelse eller fravær AV LVH definert av EN LVM indeks >115 g / m2 for menn eller >95 g / m2 for kvinner (Figur 2).1 denne tradisjonelle klassifiseringen, som ER vedtatt AV ASE og European Association Of Cardiovascular Imaging, har ulemper knyttet til bruk av lineære målinger for å reflektere EN 3D LV-struktur. I tillegg identifiserer den tradisjonelle tilnærmingen ikke isolerte endringer i LV-størrelse eller lv-tykkelse fordi RWT er et forhold.

Figur 2: Venstre Ventrikulære Geometriske Mønstre: Klassifikasjonssystemer

Figur 2

I et forsøk på å utvikle en klassifisering som er mer inkluderende av ulike fysiologiske og patologiske remodeling fenotyper, Gaasch og Zile foreslått inkludert lv endediastolisk volum som en ekstra markør for å identifisere LV dilatasjon (Figur 2).28 denne klassifiseringen ga inkrementell prognostisk verdi angående CVD-utfall i Cardiovascular Health Study-kohorten.29

I et annet forsøk på å løse begrensningene knyttet til den tradisjonelle remodeling klassifisering, Khouri et al. foreslått en fire-lags klassifisering AV LVH (Figur 2).30 den fire-lags klassifisering ble evaluert I Dallas Heart Study over en gjennomsnittlig oppfølging på 9 år og vellykket stratifisert LVH i undergrupper med differensial prognose. Dilatert LVH og blandet tykk OG dilatert LVH hadde den verste prognosen for hjertesvikt eller CV-død, og ubestemt hypertrofi hadde sammenlignbare frekvenser med de uten LVH.31

  1. Koren MJ, Devereux RB, Casale PN, et al. Forholdet mellom venstre ventrikulær masse og geometri til morbiditet og dødelighet ved ukomplisert essensiell hypertensjon. Ann Intern Med 1991;114:345-52.
  2. Drazner MH, Rame JE, Marino EK et al. Økt venstre ventrikulær masse er en risikofaktor for utvikling av en deprimert venstre ventrikulær ejeksjonsfraksjon innen fem år: Cardiovascular Health Study. J Am Coll Cardiol 2004;43: 2207-15.
  3. Verma A, Meris A, Skali H, Et al. Prognostiske implikasjoner av venstre ventrikulær masse og geometri etter hjerteinfarkt: VALIANT (VALsartan Ved Akutt myokardinfarkt) Ekkokardiografisk Studie. JACC Cardiovasc Bildebehandling 2008; 1: 582-91.
  4. Levy D, Garrison RJ, Savage DD, et al. Venstre ventrikulær masse og forekomst av koronar hjertesykdom hos en eldre kohort. Framingham Heart Study (Engelsk). Ann Intern Med 1989;110: 101-7.
  5. Gardiner JM, McClelland R, Kitzman D, et al. M-modus ekkokardiografiske prediktorer for seks til syv års forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, kongestiv hjertesvikt og dødelighet hos en eldre kohort(The Cardiovascular Health Study). Er J Cardiol 2001;87: 1051-7.
  6. Verdecchia P, Carini G, Circo A, Et al. Venstre ventrikulær masse og kardiovaskulær morbiditet ved essensiell hypertensjon: mavi-studien. J Am Coll Cardiol 2001;38: 1829-35.
  7. Gidding SS, Carnethon MR, Daniels S, Et al. Lav kardiovaskulær risiko er forbundet med gunstig venstre ventrikulær masse, venstre ventrikulær relativ veggtykkelse og venstre atriell størrelse: CARDIA-studien. J Am Soc Ekkokardiogr 2010; 23: 816-22.
  8. Devereux RB, Alderman MH. Rolle preklinisk kardiovaskulær sykdom i utviklingen fra risikofaktoreksponering til utvikling av morbide hendelser. Sirkulasjon 1993; 88: 1444-55.
  9. Verdecchia P, Schillaci G, Borgioni C, Et al. Prognostisk betydning av serielle endringer i venstre ventrikulær masse i essensiell hypertensjon. Opplag 1998; 97: 48-54.
  10. Hatani T, Kitai T, Murai R, Et al. Assosiasjoner mellom restmodellering av venstre ventrikkel og venstre atriell remodeling med kliniske resultater hos pasienter etter erstatning av aortaklaff for alvorlig aortastenose. J Cardiol 2015 Oktober 30. .
  11. Gardiner JM, Wagenknecht LE, Anton-Culver H, Et al. Forholdet mellom kardiovaskulære risikofaktorer til ekkokardiografisk venstre ventrikkelmasse hos friske unge svarte og hvite voksne menn og kvinner. CARDIA-studien. Koronar Risiko Utvikling Hos Unge Voksne. Opplag 1995; 92: 380-7.
  12. Marwick TH, Gillebert TC, Aurigemma G, et al. Anbefalinger Om Bruk Av Ekkokardiografi I Voksen Hypertensjon: En Rapport Fra European Association Of Cardiovascular Imaging (EACVI) og American Society Of Ekkokardiografi (ASE). J Am Soc Ekkokardiogr 2015; 28: 727-54.
  13. Poppe KK, Doughty RN, Gardiner JM, et al.; På vegne Av Ekkokardiografiske Normalområder Meta-Analyse Av Venstre Hjerte Samarbeid. Etnisk-Spesifikke Normative Referanseverdier For Ekkokardiografisk LA Og LV-Størrelse, Lv-Masse Og Systolisk Funksjon: Den Ekkonormale Studien. JACC Cardiovasc Bildebehandling 2015; 8: 656-65.
  14. Lang RM, Badano LP, Mor-Avi V, Et al. Anbefalinger for hjertekammer kvantifisering ved ekkokardiografi hos voksne: en oppdatering Fra American Society Of Echocardiography og European Association Of Cardiovascular Imaging. J Am Soc Ekkokardiogr 2015;28: 1-39.e14.
  15. Chirinos JA, Segers P, De Buyzere ML, et al. Venstre ventrikulær masse: allometrisk skalering, normative verdier, effekt av fedme og prognostisk ytelse. Hypertensjon 2010; 56: 91-8.
  16. Gardiner JM, Arnold A, Gottdiener JS, Et al. Venstre ventrikulær masse hos eldre. Cardiovascular Health Study (Engelsk). Hypertensjon 1997;29: 1095-103.
  17. Ferrara LA, Vaccaro O, Cardoni O, Et al. Indeksering kriterier for ventrikulær masse og prediktiv rolle blodtrykk og kroppssammensetning. Am J Hypertens 2005; 18: 1282-7.
  18. Cuspidi C, Giudici V, Negri F, Et al. Forbedring av kardiovaskulær risikostratifisering hos hypertensive pasienter ved å indeksere venstre ventrikulær masse til høyde (2,7). J Hypertens 2009;27:2465-71.
  19. De Simone G, Daniels SR, Devereux RB, et al. Venstre ventrikulær masse og kroppsstørrelse hos normotensive barn og voksne: vurdering av allometriske forhold og påvirkning av overvekt. J Am Coll Cardiol 1992;20: 1251-60.
  20. De Simone G, Devereux RB, Maggioni AP, et al. Ulike normaliseringer for kroppsstørrelse og populasjon som kan tilskrives risiko for venstre ventrikulær hypertrofi: mavi-studien. Am J Hypertens 2005; 18: 1288-93.
  21. Av Simone G, Kizer JR, Chinali M, Et al. Normalisering for kroppsstørrelse og populasjon-henførbar risiko for venstre ventrikulær hypertrofi: The Strong Heart Study. Am J Hypertens 2005; 18: 191-6.
  22. Devereux RB, Reichek N. Ekkokardiografisk bestemmelse av venstre ventrikulær masse hos mennesker. Anatomisk validering av metoden. Sirkulasjon 1977; 55: 613-8.
  23. Deague JA, Wilson CM, Grigg LE, et al. Avvik mellom ekkokardiografiske målinger av venstre ventrikulær masse hos en sunn voksen befolkning. Clin Sci (Lond) 1999; 97:377-83.
  24. Lang RM, Bierig M, Devereux RB, et al. Anbefalinger for chamber quantification: en rapport Fra American Society Of Echocardiography Retningslinjer Og Standarder Komiteen Og Chamber Quantification Writing Group, utviklet i forbindelse Med European Association Of Ekkokardiografi, en gren Av European Society Of Cardiology. J Am Soc Ekkokardiogr 2005;18: 1440-63.
  25. Park SH, Shub C, Nobrega TP, Et al. Todimensjonal ekkokardiografisk beregning av venstre ventrikulær masse som anbefalt av American Society Of Ekkokardiografi: korrelasjon med obduksjon og m-modus ekkokardiografi. J Am Soc Ekkokardiogr 1996; 9: 119-28.
  26. Chuang ML, Beaudin RA, Riley MF, et al. Tredimensjonal ekkokardiografisk måling av venstre ventrikulær masse: sammenligning med magnetisk resonansbilder og todimensjonale ekkokardiografiske bestemmelser hos mennesker. Int J Kort Bildebehandling 2000; 16: 347-57.
  27. Mor-Avi V, Sugeng L, Weinert L, Et al. Rask måling av venstre ventrikulær masse med sanntids tredimensjonal ekkokardiografi: sammenligning med magnetisk resonansbilder. Opplag 2004; 110: 1814-8.
  28. Gaasch WH, Zile MR. venstre ventrikkel strukturell remodeling i helse og sykdom: med spesiell vekt på volum, masse og geometri. J Am Coll Cardiol 2011;58: 1733-40.
  29. Zile MR, Gaasch WH, Patel K, Et al. Ugunstig venstre ventrikkel remodeling i samfunnet bolig eldre voksne spår hendelsen hjertesvikt og dødelighet. JACC Hjerte Mislykkes 2014;2:512-22.
  30. Khouri MG, Peshock RM, Ayers CR, Et al. En 4-lags klassifisering av venstre ventrikulær hypertrofi basert på venstre ventrikulær geometri: Dallas heart study. Circ Cardiovasc Imaging 2010; 3: 164-71.
  31. Garg S, De Lemos JA, Ayers C, Et al. Forening av en 4-Lags Klassifisering AV Lv Hypertrofi Med Ugunstige CV-Utfall I Den Generelle Populasjonen. JACC Cardiovasc Bildebehandling 2015; 8: 1034-41.
Del via:

Kliniske Emner: Hjertesvikt Og Kardiomyopati, Ikke-Invasiv Bildebehandling, Forebygging, Sport Og Trening Kardiologi, Valvulær Hjertesykdom, Ekkokardiografi/Ultralyd, Hypertensjon, Sport Og Trening Og Bildebehandling

Nøkkelord: Afroamerikanere, Antihypertensive Midler, Aortaklaff, Aortaklaffstenose, Idrettsutøvere, Obduksjon, Blodtrykk, Kroppsstørrelse, Kroppsoverflate, Kardiomyopati, Dilatert, Kohortstudier, Koronar Sykdom, Diastol, Dilatasjon, Ekkokardiografi, Ekkokardiografi, Tredimensjonal, Hypertensjon, Hypertrofi, Venstre Ventrikkel, Magnetisk Resonansspektroskopi, Mitralventil, Dødelighet, For Tidlig, Fedme, Observatørvariasjon, Papillære Muskler, Fenotype, Fosmet, Prevalens, Prognose, Referanseverdier, Reproduserbarhet Av Resultater, Risikofaktorer, Ventrikulær Remodeling

< Tilbake Til Oppføringer