Vesikulært stomatittvirus

Vesikulært stomatittvirus

SIKKERHETSDATABLAD FOR PATOGEN – SMITTSOMME STOFFER

SEKSJON I – INFEKSIØST MIDDEL

Navn: Vesikulært stomatittvirus (VSV)

SYNONYM eller KRYSSREFERANSE: Vesikulovirus(1,2), vesikulært stomatitt(1,2,3,4,5), vs(1,2,3,4,5,6), vesikulær stomatitt virus sykdom(3,7), vesikulær stomatitt feber, og indiana feber(3).

KJENNETEGN: et medlem Av Vesiculovirus typen, i familien Rhabdoviridae (3,6). VSV ER et kuleformet, innhyllet virus, omtrent 70 nm i diameter og 170 nm i lengde (3), og har et enkeltstrenget, negativ-sense RNA-genom (5,8). VSV har to hoved serotyper: Vsv Serotype Indiana (med sine subtyper Cocal virus Og Alagoas virus), OG VSV serotype New Jersey(1,2,3,5,6,8).

AVSNITT II – FAREIDENTIFIKASJON

PATOGENITET/TOKSISITET: de fleste humane infeksjoner med VSV synes å være subkliniske(1,6,8). Hos pasienter som viser kliniske manifestasjoner, er det første symptomet høy feber som ofte er bifasisk. Etterfølgende symptomer er «influensalignende», inkludert alvorlig ubehag, hodepine, myalgi, artralgi, retrosternal smerte, øyeverk og kvalme(1,3,6,7). Av og til er det sett et sykdomsforløp med blødninger tilsvarende denguefeber(6). Vesikeldannelse på munnslimhinnen, leppene og nesen er mulig, men disse er sjeldne symptom på vesikulær stomatitt(VS) (3,6,7). De fleste menneskelige TILFELLER AV VS har blitt diagnostisert hos laboratoriearbeidere (3). I laboratoriet er VSV utviklet for å målrette kreftceller eller for å stimulere immunitet mot sykdommer som AIDS eller influensa(8).

EPIDEMIOLOGI: VS finnes I Nord-Og Sør-Amerika, Afrika og Asia, men ikke i sentral-Europa (6). Serologiske undersøkelser indikerer at forekomsten av infeksjon kan være høy blant noen populasjoner i enzootiske områder. For eksempel, i en landlig lokalitet i Panama, er mer enn 90% av den voksne befolkningen påvirket(3); den nøyaktige frekvensen AV VS er imidlertid ikke godt etablert, da sykdommen ofte går ubemerket på grunn av sin godartede kurs.

VERTSOMRÅDE: Mennesker (1,2,4,5,6,8), hester (2,4,6,8), storfe, griser, muldyr(2,6), sandfluer(5,6), gresshopper(4) og gnagere(2).

INFEKSIØS DOSE: Ukjent.

OVERFØRINGSMODUS: Bitt av en infisert sandflue( 1,5,7,8); ved direkte kontakt med slitasje på huden; ved kontakt med infiserte husdyr; eller ved å inhalere aerosoler via nasopharyngeal-ruten(1,3). Viruset har også blitt overført ved utilsiktet autoinokulering eller innånding av aerosoler i laboratorieinnstilling (3,8).

INKUBASJONSPERIODE: et bredt spekter av inkubasjonsperioder er rapportert fra 30 timer (1,6) til 6 dager(7).

OVERFØRBARHET: DET er ikke dokumentert bevis på person-til-person overføring AV VSV.

SEKSJON III-DISSEMINERING

RESERVOAR: hovedreservoaret er sandfluen, selv om skogsgnagere og ikke-menneskelige primater også kan ha VSV (7). Gresshopper har også vært innblandet som et potensielt reservoar FOR VSV (4).

ZOONOSE: ja, mennesker kan kontrakt VSV gjennom direkte kontakt med infiserte dyr, eller indirekte gjennom bitt av en infisert fly (1,5,7,8).

VEKTORER: Sandflue ( Phlebotomus spp.) synes å være den viktigste vektoren FOR VSV(2,6,8). Svarte fluer (Simuliidae) (2,5,6), midges (Culicoides spp.), mygg (Aedes spp.) (2,5,8) og andre diptera(2,5,6) har også vært involvert.

AVSNITT IV-STABILITET OG LEVEDYKTIGHET

LEGEMIDDELFØLSOMHET: Ukjent.

FØLSOMHET OVERFOR DESINFEKSJONSMIDLER: VSV inaktiveres av 1% kresylsyre, fenoler, klorert fenol, 2,5% fenol, 0,4% HCl, 2% natriumortofenylfenat (9) og natriumhypokloritt(1,9).

FYSISK INAKTIVERING: Inaktivert ved lav pH (1,5) (9), og umiddelbart etter oppvarming til 60 °C (10,11). VSV i stromafritt hemoglobin kan også inaktiveres ved fototerapi (for eksempel med rød lysdiode (655 nm), 1,9-dimetylmetylenblå (DMMB) eller metylenblå(MB)) (11).

OVERLEVELSE UTENFOR VERTEN: VSV kan overleve i 3 til 4 dager i infisert spytt på melke bøtter, mangers og høy(1).

SEKSJON V-FØRSTEHJELP / MEDISINSK

OVERVÅKING: Overvåk for symptomer. Humane vsv-infeksjoner bekreftes ved virusisolering fra halsvattpinner eller blod (1,2,6). Andre metoder for deteksjon inkluderer PCR (1,2,6), ELISA(1,2), nøytralisering(2), komplimenteringsfiksering, immunfluorescens og elektronmikroskopi(1).

Merk: alle diagnostiske metoder er ikke nødvendigvis tilgjengelige i alle land.

FØRSTEHJELP/ BEHANDLING: ingen spesifikk terapi er tilgjengelig for øyeblikket. Symptomatisk behandling og forebygging av sekundære infeksjoner er viktig (6).

IMMUNISERING: Ingen tilgjengelig for bruk hos mennesker.

PROFYLAKSE: Ingen.

SEKSJON VI – LABORATORIEFARE

LABORATORIEERVERVEDE INFEKSJONER: 46 registrerte tilfeller (uten dødsfall) frem til 1980 (12).

KILDER/PRØVER: Blod (3,4,6), halssekresjoner(1,3,6), spytt(1,3,4), ekssudater eller epitel fra åpne vesikler(1,3,4).

PRIMÆRE FARER: eksponering av hud og slimhinner FOR VSV via smittsomme aerosoler og / eller dråper (3).

SPESIELLE FARER: Håndtering av infiserte husdyr er en veldokumentert fare (1,2,3,6,7).

AVSNITT VII – EKSPONERINGSKONTROLL / PERSONLIG VERN

RISIKOGRUPPE KLASSIFISERING: Risikogruppe 3.

KRAV TIL INNESLUTNING: Inneslutning Nivå 3 anlegg, utstyr og driftspraksis for arbeid som involverer smittsomme eller potensielt smittsomme materialer, dyr eller kulturer.

VERNEKLÆR: Personell som kommer inn i laboratoriet bør fjerne gateklær og smykker, og skifte til dedikerte laboratorieklær og sko, eller don full dekning verneklær (dvs. helt dekker alle gateklær). Ekstra beskyttelse kan brukes over laboratorieklær når smittsomme materialer håndteres direkte, for eksempel solide kjoler med tettsittende håndledd, hansker og åndedrettsvern. Øyevern må brukes der det er kjent eller potensiell risiko for eksponering for sprut(13).

ANDRE FORSIKTIGHETSREGLER: alle aktiviteter med smittsomt materiale skal utføres i et biologisk sikkerhetsskap (bsc) eller annen egnet primærinnretning i kombinasjon med personlig verneutstyr. Sentrifugering av infiserte materialer må utføres i lukkede beholdere plassert i forseglede sikkerhetskopper, eller i rotorer som er lastet eller losset i et biologisk sikkerhetsskap. Bruk av nåler, sprøyter og andre skarpe gjenstander bør være strengt begrenset. Åpne sår, kutt, riper og slitasje skal dekkes med vanntette dressinger. Ytterligere forholdsregler bør vurderes ved arbeid med dyr eller storskala aktiviteter(13).

SEKSJON VIII-HÅNDTERING OG LAGRING

SØL: La aerosoler slå seg ned, og bruk beskyttende klær, dekk forsiktig søl med papirhåndklær og påfør passende desinfeksjonsmiddel, start ved omkretsen og arbeid mot midten. Tillat tilstrekkelig kontakttid før opprydding(30 min) (13).

AVHENDING: Dekontaminer alle materialer for avhending ved dampsterilisering, kjemisk desinfeksjon og/eller forbrenning(13).

LAGRING: i forseglede, lekkasjesikre beholdere som er riktig merket og låst i et Laboratorium På Nivå 3(13).

SEKSJON IX – REGULATORISK OG ANNEN INFORMASJON

REGULATORISK INFORMASJON: import, transport og bruk av patogener I Canada er regulert av Mange regulerende organer, inkludert Public Health Agency Of Canada, Health Canada, Canadian Food Inspection Agency, Environment Canada Og Transport Canada. Brukere er ansvarlige for å sikre at de er i samsvar med alle relevante lover, forskrifter, retningslinjer og standarder.

OPPDATERT: September 2010.

UTARBEIDET av: Patogen Regulering Direktoratet, Public Health Agency Of Canada.

selv om informasjonen, meningene og anbefalingene i Dette Sikkerhetsdatabladet Er utarbeidet fra kilder som antas å være pålitelige, påtar vi oss ikke noe ansvar for nøyaktigheten, tilstrekkeligheten eller påliteligheten eller for tap eller skade som følge av bruken av informasjonen. Nyoppdagede farer er hyppige, og denne informasjonen kan ikke være helt oppdatert.