Essay: Teorier Om Straff i Pennsylvania-Systemet
Straff kan rettferdiggjøres ved hjelp av fem teorier: restaurering, rehabilitering, avskrekking, uførhet og gjengjeldelse. Hvilke av disse teoriene ble faktisk implementert Gjennom Pennsylvania systemet er opp til debatt. Pennsylvania-systemet var et fengsel fra det 18. århundre som huset innsatte i enkeltceller, håndhevet konstant stillhet, og krevde ikke fysisk arbeid (Meskell, 854). Uten tvil var Den eneste av disse fem teoriene Som Pennsylvania-systemet virkelig utførte i begynnelsen, uførhet og avskrekking, selv om dens uttalte formål var rehabilitering.
Restaurering har vært et ganske fremmed begrep for usas straffesystem. Miethe og Lu beskriver restorative justice som «prosessen med å returnere til sin tidligere tilstand alle parter involvert i eller berørt av den opprinnelige uredelighet» slik at gjerningsmannen tar ansvar for sine handlinger og når ut til offeret for å gjøre det godt igjen (24). Det er ingen tilbøyelighet til At Pennsylvania-systemet var opptatt av restaurering. De som ble fengslet i Pennsylvania var ikke pålagt eller oppmuntret til å nå ut til dem de hadde gjort urett mot.
Pennsylvania-systemet var Heller ikke rehabiliterende. Rehabilitering refererer til reformering av kriminelle (Miethe & Lu, 22). Pennsylvania-systemet oppsto med idealer om at isolat ville bidra til å reformere fanger, da det ble antatt på den tiden at «samfunnet skulle være i stand til å kurere kriminelle ved å skille dem fra korrumperende påvirkninger» (Meskell, 852). Dette var ikke tilfelle. Ikke overraskende resulterte sultende mennesker av sosial kontakt i «negative mentale effekter» (Meskell, 855). Tatt i betraktning «At Pennsylvania-systemet induserte dårlig helse hos de innsatte, at det hadde en tendens til å gjøre innsatte sinnssyke…» er Det klart at Pennsylvania-systemet mislyktes i å bli rehabiliterende (Meskell, 857). Videre siterte Rotham en lovgivningsrapport som klart uttalt at hvis formålet med fengsel var å «gjøre et bedre medlem av samfunnet», mislyktes det i sitt mål (125). Til syvende og sist er rehabilitering ment å sikre at kriminelle blir returnert til samfunnet som et reformert og funksjonelt medlem av det, men ensom inneslutning sikrer det motsatte resultatet.
Avskrekking har vært et mål og resultat av straff gjennom de fleste straffesystemer, Pennsylvania ikke utelukket. Avskrekking er beskrevet som å redusere avvikende atferd i samfunnet gjennom trusselen om straff, selv om den faktiske effekten av avskrekking er vanskelig å vurdere (Miethe & Lu, 20-22). Faktisk oppsto Pennsylvania-systemet i en tid da et mål for straff var avskrekking(Meskell, 852). Det er sikkert tenkelig at tilbakefall ble redusert, i det minste noe, for personer som hadde begått forbrytelser og utholdt Ensomheten I Pennsylvania-systemet. Å stoppe gjerningsmenn fra å begå en forbrytelse i fremtiden er kjent som spesifikk avskrekking (Miethe & Lu, 21). Kanskje den forferdelige isolat i måneder eller år sørget for at fangene aldri ønsket å gå tilbake til fengsel, som igjen stoppet dem fra å begå forbrytelser igjen. Hvorvidt Pennsylvania-systemet avskrekket allmennheten (generell avskrekking) fra å begå forbrytelser, er vanskeligere å avgjøre. Som Miethe og Lu diskuterer, kan folk ganske enkelt ikke ha noen interesse eller behov for å begå en forbrytelse og derfor ikke; som sådan er trusselen om fengsel ikke det som stopper folk fra avvikende oppførsel (22). I lys av dette var generell avskrekking i Pennsylvania-systemet omtrent like effektivt som dagens fengselssystem. Det vil si at selv om trusselen om fengsel kan stoppe noen mennesker fra å begå forbrytelser, er det andre grunner til at en person ikke engasjerer seg i kriminell aktivitet. Kort sagt, Pennsylvania-systemet fremmet en viss avskrekking for både tidligere fanger og den generelle befolkningen som helhet.
Uførhet reduserer en persons evne til å bevege seg, spesielt for å stoppe personen fra å begå en forbrytelse (Miethe & Lu, 17-18). Å se Som Pennsylvania-systemet var et fengsel og dessuten en som (i utgangspunktet) inneholdt innsatte i enkeltceller, ble uførhet sikkert oppnådd. Den eneste skaden som en fange kunne gjøre mot noen var seg selv, og selv det alternativet var begrenset. For eksempel viser Rotham et bilde av en fange som holdes fast med armene bak ryggen og en jerngag, og skriver at «o opprettholde orden og kommandere lydighet fra innsatte… fengselsansatte var forberedt på å bruke grusomme straffer» (123) og bemerket at «fengslene tjente til å uskadeliggjøre lovbryteren, hindre ham i å begå forbrytelser under sitt opphold» (125). Fangene ble lett behersket som må være i en allerede ensom tilstand. Dette systemet var kanskje uførhet på sitt mest potente, å ha fanger fjernet fra samfunnet, hindret fra fysisk og verbal kontakt med mennesker, og i noen tilfeller immobilisert for å stoppe dem fra å forårsake skade på seg selv.
til Slutt beskrives gjengjeldelse Av Miethe og Lu som øye for øye-skjemaet, slik at fangen får det han eller hun fortjener (16). I denne forstand hjelper gjengjeldelse offeret (e) til å føle en følelse av rettferdighet eller kanskje hevn. Pennsylvania-systemet behandlet imidlertid hver fange nesten det samme-ensomhet i fengsel. Selv om noen som hadde blitt forurettet kan ha følt seg bedre å vite en kriminell var midlertidig ikke lenger et aktivt medlem av samfunnet, Pennsylvania systemet tillot ikke for hevn og ikke nødvendigvis håndheve straffer som ‘passer kriminalitet. Rotham sier det best når han forklarer:
det er sannsynlig at noen blant de avvikende led mindre på grunn av fengselet, men noen kan ha lidd mer; en rekke fanger som tidligere ville ha blitt skammet før sine naboer og deretter igjen for å gjenoppta sine liv i stedet tilbrakte år i en celle. (129)
til Slutt var gjengjeldelse ikke en faktor når straffe kriminelle I Pennsylvania-systemet. De fleste fikk noen mengde ensom fengsel tid, og bekymring var ikke med ofrene.
Til Tross for det uttalte målet om rehabilitering, Var Pennsylvania fengselssystemet mindre enn hva dets skapere håpet det ville være. Invalidiserende og avskrekkende, sikkert, men ikke rehabiliterende. Heller ikke var dette systemet retributive eller restorative. Og denne analysen er basert på De tidlige årene Av Pennsylvania-systemet. Fengselssystemet falt til slutt fra hverandre da landets befolkning boomed, kriminell aktivitet økte, og overbefolkning ble normen (Rotham, 125). Likevel, til tross for disse feilene, er dette fengselssystemet (Og Dets new York-motpart, Auburn) Det Amerikanske samfunnet har basert sitt nåværende karcerale system på (Meskell, 864-5).
Verker Sitert:
Meskell, Matthew W. «En Amerikansk Resolusjon: Fengslenes Historie i Usa fra 1777 til 1877.»Stanford Law Review, vol. 51, nr. 4, 1999, s.839-865.
Miethe, Terance D. Og Hong Lu. «Teorier Om Straff.»Straff: Et Komparativt Historisk Perspektiv. Cambridge University Press, 2005.
Rotham, David J., «Perfeksjonere Fengselet: Usa, 1789-1865.»The Oxford History Of The Prison: The Practice Of Punishment In Western Society, Oxford University Press, 1995, s. 111-129.