Utagawa Kuniyoshi
Kuniyoshi var født 1. januar 1798, sønn av en silke-dyer, Yanagiya Kichiyemon, opprinnelig kalt Yoshisaburō. Tilsynelatende hjalp han sin fars virksomhet som mønsterdesigner, og noen har antydet at denne erfaringen påvirket hans rike bruk av farger og tekstilmønstre i utskrifter. Det er sagt At Kuniyoshi var imponert, i en tidlig alder av syv eller åtte, av ukiyo-e kriger utskrifter, og av bilder av håndverkere og vanlige folk (som avbildet i håndverkere manualer), og det er mulig disse påvirket hans egne senere utskrifter.
Yoshisaburō beviste sine tegningstalenter i en alder av 12 år, og tiltrakk seg raskt oppmerksomheten til den berømte ukiyo-e-trykkmesteren Utagawa Toyokuni. Han ble offisielt tatt opp I Toyokunis atelier i 1811, og ble en av hans viktigste elever. Han forble lærling til 1814, da han fikk navnet «Kuniyoshi» og satt ut som en selvstendig kunstner. I løpet av dette året produserte han sitt første publiserte arbeid, illustrasjonene til kusazō gō Gobuji Chū, en parodi på den opprinnelige Chū-historien. Mellom 1815 og 1817 skapte han en rekke bokillustrasjoner for yomihon, kokkeibon, gō og hanashibon, og trykte sine frittstående fargeprint av» kabuki » skuespillere og krigere.
Til tross for sin lovende debut, klarte Ikke Den unge Kuniyoshi å produsere mange verk mellom 1818 og 1827, sannsynligvis på grunn av mangel på oppdrag fra utgivere, og konkurransen fra andre kunstnere innen Utagawa-skolen (Utagawa-ryū). Men i løpet av denne tiden produserte han bilder av vakre kvinner (‘bijin-ga’) og eksperimenterte med store tekstilmønstre og lys-og-skyggeeffekter funnet I Vestlig kunst, selv om hans forsøk viste mer imitasjon enn reell forståelse av disse prinsippene.
hans økonomiske situasjon ble desperat på et tidspunkt da han ble tvunget til å selge brukte tatami-matter. Et tilfeldig møte med Sin velstående medelev Kunisada, som han følte (med litt rettferdighet) at han var overlegen i kunstnerisk talent, førte ham til å fordoble sin innsats (men skapte ikke noen dvelende dårlig følelse mellom de to, som senere samarbeidet om en rekke serier).
I løpet av 1820-tallet produserte Kuniyoshi en rekke heroiske alterskap som viste de første tegn på en individuell stil. I 1827 fikk han sin første store kommisjon for serien, ett hundre og åtte helter av den populære Suikoden all told (Ts Hryvoku Suikoden g hryvketsu hyakuhachinin no hitori), basert på den utrolig populære Kinesiske fortellingen, Shuihu Zhuan. I denne serien illustrerte Kuniyoshi individuelle helter på enkeltark, tegnet tatoveringer på sine helter, en nyhet som snart påvirket Edo-mote. Suikoden-serien ble ekstremt populær I Edo, og etterspørselen etter Kuniyoshis krigertrykk økte, noe som fikk ham til å komme inn i de store ukiyo – e og litterære sirkler.
Han fortsatte å produsere krigertrykk, tegnet mye av sine undersåtter fra krigsfortellinger Som Tale Of The Heike (Heike monogatari) og vekst og fall Av Minamoto og Taira (Genpei Seisuiki). Hans kriger utskrifter var unik i at de avbildet legendariske populære figurer med en ekstra vekt på drømmer, spøkelsesaktige åpenbaringer, varsler, og overmenneskelige bragder. Dette emnet er innpodet i hans verk the ghost Of Taira no Tomomori På Daimotsu bay (Taira Tomomori borei no zu) og 1839 triptych The Gōjō bridge (Gōjō no bashi no zu), hvor han klarer å påkalle en effektiv følelse av handlingsintensitet i sin skildring av kampen Mellom Yoshitsune og Benkei. Disse nye tematiske stilene tilfredsstilte publikums interesse for det uhyggelige, spennende og bisarre som vokste i løpet av tiden.
Tenpō-Reformene fra 1841-1843 hadde som mål å lette den økonomiske krisen ved å kontrollere offentlig visning av luksus og rikdom, og illustrasjonen av kurtisaner og aktører i ukiyō-e ble offisielt forbudt på den tiden. Dette kan ha hatt en viss innflytelse på Kuniyoshis produksjon av karikaturtrykk eller tegneseriebilder (giga), som ble brukt til å skjule faktiske skuespillere og kurtisaner. Mange av disse kritiserte symbolsk og humoristisk shogunatet (som 1843-designet som viste Minamoto no Yorimitsu som sov, hjemsøkt Av Jordedderkoppen og hans demoner) og ble populært blant det politisk misfornøyde publikum. Timothy Clark, kurator For Japansk kunst Ved British Museum, hevder at de undertrykkende konvensjonene på den tiden ga utilsiktede konsekvenser. De regjeringskapte begrensningene ble en slags kunstnerisk utfordring som faktisk oppmuntret Kuniyoshis kreative ressursfylling ved å tvinge Ham til å finne måter å sløre kritikk av shogunatet allegorisk.
i løpet av tiåret som førte opp til reformene, produserte Kuniyoshi også landskapstrykk (f ④ekeiga), som var utenfor grensene for sensur og tatt hensyn til den økende populariteten til personlig reise i slutten Av Edo Japan. Kjente blant disse var Kjente produkter fra provinsene (Sankai meisan zukushi, c. 1828-30) – hvor han innlemmet Vestlig skygge og perspektiv og pigmenter – Og Berømte utsikt Over Den Østlige hovedstaden tidlig på 1830-tallet, som sikkert var påvirket Av Hokusais Trettiseks Utsikt over Mount Fuji (Fugaku sanjūrokkei). Kuniyoshi produserte også i løpet av denne tiden arbeider av rent naturlig emne, spesielt av dyr, fugler og fisk som etterlignet tradisjonell Japansk og Kinesisk maleri.
på slutten av 1840-tallet begynte Kuniyoshi igjen å illustrere skuespillerprint, denne gangen unngikk sensur (eller bare fremkalte kreativitet) gjennom barnslige, tegneserielignende portretter av berømte kabuki-skuespillere, den mest bemerkelsesverdige er» Skrible på lagerhusveggen » (Nitakaragurakabe no mudagaki). Her brukte han kreativt elementært, barnlig skript sloppily skrevet i kana under skuespilleren faces. Kuniyoshi begynte også å bruke katter i stedet for mennesker i kabuki og satiriske utskrifter. Han er også kjent på denne tiden for å ha eksperimentert med bred komposisjon, forstørrende visuelle elementer i bildet for en dramatisk, overdrevet effekt. I 1856 Led Kuniyoshi av parese, noe som førte til at Han hadde store problemer med å bevege sine lemmer. Det sies at hans verk fra dette punktet fremover var merkbart svakere i bruken av linje og generell vitalitet. Før sin død i 1861 Kunne Kuniyoshi vitne til åpningen Av havnebyen Yokohama til utlendinger, og i 1860 produserte to verk som skildrer Vestlige I byen (Yokohama-e, ex. Utsikt Over Honch@ous and the pleasure quarters, Yokohama). Han døde i en alder av 63 i April 1861 i Sitt hjem I Genyadana.